hits

3. plass allerede!

Trykk her for å komme til siden og stemme på meg!

Banners for Mammablogger-awards 2018

Da har jeg allerede krypt opp til 3 plass av 22 nominerte bloggere!

Dere er fantastiske! For det er ganske utrolig med tanke på at avstemningen startet ukesvis før jeg ble lagt inn på lista.

Har du ikke stemt enda? Trykk gjerne inn og stem på meg.

Stem på meg til Blogger-awards!

Trykk her for å komme til siden og stemme på meg!

Banners
for
Mammablogger-awards
2018

Slik går det når jeg ikke sjekker bloggen på evigheter og finner en kommentar om at jeg er nominert til å motta mammablogger-award. Da kommer jeg som en atpåklatt i konkuransen for å sanke inn stemmer, så alle har et stort forsprang. Men det er vel ikke for sent, er det vel? Ikke med mine lesere ihvertfall.

Premien er 4500 kr, og den blir fordelt etter %-andel av stemmene.

Klarer vi førsteplassen denne gangen også?
Avstemningen avsluttes 09. November dere, så vi har ikke så god tid!

Pustepause

Reklame | Skiltmax

Det har vært mye i det siste.

Så jeg forsvant fra bloggen. Slik som jeg pleier å gjøre.

Jeg jobber med en ny nettside med eget domene, en litt mer skikkelig en. Forhåpentligvis blir det ikke lenge til jeg skifter plattform, og da tenkte jeg å publisere bilder av ferieturen vår blant annet.

Idag bestilte jeg et skilt fra Skiltmax! De sponser bloggere, og det er alltids kjekt å få gratis ting i postkassa.

Trenger snart nytt navneskilt til postkassa. Ikke helt enda, men trenger det i Januar. For da blir det nye tider.

En dag i mai

Idag er det 3 år siden, Loke.
3 år og den samme uutholdelige smerten.
3 år og de samme bitre, salte tårene.
3 år og de samme gamle spørsmålene.
Hvorfor måtte du dø?

(Trykk inn på innlegget for å se story)
Stikkord:

#fakeyourbeauty

Jeg er så fornøyd!

Idag har jeg fått satt på vippe-extensions og 1ml lipfillers hos Beauty Atelier Ålesund! Kan ikke huske å ha sett meg selv i speilet og følt meg så fornøyd, ser helt amazing ut. Så mye bedre enn den klumpete maskaraen! Gleder meg til imorgen, tenk å bare våkne og det eneste jeg trenger av sminke er litt foundation og pudder for å se smashing ut. Jippi-ja!

Ser det ikke helt fantastisk ut?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Dagstur til Moltustranda

God påske!

Idag tok vi turen ut til Moltustranda. Alexander slekter derifra, så det virket som om han hadde veldig lyst å vise plassen frem. Det var koselig. Jeg fikk se familieboligen, og ungene fikk leke rundt i hagen. Vi var også nede i fjæra. Der fikk vi se en mink springe forbi! Jeg klarte selvfølgelig ikke å holde meg, så jeg gikk barbeint i sanden til tross for litt kulde.

Har du noen planer for påsken?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Livet uten filter

Livet er ikke retusjert.

Livet er som det er. Det finnes ingen muligheter for å legge på et perfekt filter.

Hvorfor skal alt være så perfekt og flott hele tiden? Hvorfor må vi alltid være glade? Hvorfor er det liksom ikke lov å være lei seg uten at det blir sett på som en svakhet?

Det er greit at vi kan fake skjønnheten vår med filter før vi legger ut et bilde på instagram. Men livet, derimot. Det kan ikke retusjeres. Det finnes ingen filter. Vi kan kanskje gjøre et forsøk på å legge over et filter for omverdenen, men helt til slutt lurer vi aller mest -oss selv-.

Winter forest.Instagram filter
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Navnelapper fra Lappeliten!

Reklame | Lappeliten

Jeg tror alle foreldre kjenner igjen frustrasjonen i klær som forsvinner fra barnehagen, eller navn skrevet med sprittusj som blir vasket bort. Det finnes mange forskjellige merkelapper å få kjøpt, men av veldig varierende kvalitet. Jeg har bestilt meg to sett navnelapper av typen klsitrelapp fra Lappeliten.no, og disse sitter som støpt! Disse er enkle å feste - man klistrer dem rett og slett bare på. De har også strykelapper, og disse sitter enda bedre på klær uten merkelapp å klistre på. Noe annet de har, som jeg ikke kan huske å ha sett noen annen plass, er minilapper. Dette er små lapper til å feste på smådill som lett forsvinner, slik som hårklemmer. Genialt!

Og ikke for å glemme å nevne - disse navnelappene er utrolig pene å se på. Valgmulighetene på motiv og farger er nesten uendelige! Kjempemorsomt, her kan du nesten designe merkelappene til å passe personligheten til ditt barn!

Besøk Lappeliten og ta en titt på det flotte utvalget de har av merkelapper!

Var de ikke fine?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Amerikansk 50-talls restaurant!

Kanskje eg er veldig lett imponert, men eg fekk ein skikkeleg Pre-War Fallout følelse av denne restauranten! Veldig gjennomført, og ikkje minst barnevennleg!

Liker du 50-talls stil?

...og spiller du Fallout?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Vinterferie og 21°C!

Ikkje gale med ei uke i Spania! Når vi ankom huset viste gradestokken 21°C. Me drog fyrst på butikken og hamsta inn mykje god mat og alt det nødvendige, før klokka blei såpass at ungane måtte køye.

Idag har me vore på Rio Safari i Elche. Her er giraffer, løver, tigre, reptiler, sjimpanser, sjøløver og meir! Fyrst tok me eit safaritog igjennom parken, før me var på fugleshow og deretter sjøløveshow. Eg fekk eit suss frå sjøløva!

Før me drog heim måtte Alexander leite etter ein plass å kjøpe røyk. For dei selger ikkje det på butikkane. Han fant ei maskin på ein casinobar. Så då blei den konflikta løyst. Før ungane fekk kveldsmat og la seg, gjekk me ein tur rundt omkring i området og såg etter fisker. Kjekt. Gleder meg til imorgon og håper me finner på endå meir kjekke ting!

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Sjef i eget liv

På Mandag var jeg på foredrag med Ingvard Wilhelmsen. For dere som ikke vet hvem han er, er han en lege og professor emeritus med hypokondri og psykiatri som spesialfelt. Han har også skrevet tre bøker: "Sjef i eget liv", "Kongen anbefaler" og "Det er ikke mer synd i deg enn andre". Jeg har ikke fått lest bøkene enda, men det må jeg nesten gjøre!

Det han snakket om under foredraget gikk i at vi må begynne å være mer kritiske til tankene våre og at vi ofte duller med unødvendige bekymringer. Vi må akseptere å forstå at vi ikke har kontroll over hva som skjer i livet, og slutte og overtenkte og se for oss krisesituasjoner. Ofte er tankene våres bare tull, og vi bekymrer oss for ting som aldri hadde skjedd i virkeligheten. Altså, tenkte problemer og ikke reelle problemer. Katastrofetanker rundt situasjoner som ikke kan kontrolleres, er til ingen nytte og gjør bare vondt verre. Det vi derimot har kontroll over er holdningene våres til det som skjer i livet. Vi kan selv velge å tenke at det går bra og at flyet lander hvis vi har flyskrekk. Men vi vet aldri 100% sikkert. Vi kan også velge hvordan vi skal takle vonde opplevelser. Vi kan la det knuse oss, eller vokse av det.

Smart mann. Det er ikke mer komplisert enn det. 

Har du lest bøkene eller vært på foredrag med Ingvard Wilhelmsen?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Skyldfølelse på valentinsdagen

Alexander er fantastisk. Han kom hit tidligere på dagen etter at han hadde vært på arbeid og sa "Happy Valentines!! 😍😍". I tillegg hadde han kjøpt blåskjell som han skulle lage til middag.

Det er bare ett problem. Eller to.

Jeg liker ikke Valentines. Og jeg liker ikke blåskjell.

Jeg ble litt "ånei", og han skjønte fort at blåskjell ikke er helt... min greie. Men, han hadde tross alt kjøpt inn ingrediensene. Så han lagde blåskjell. Og en eller annen suppe som smakte blåskjell. Debora fikk også smake blåskjell, og det endte med grimaser og en klump spyttet ut av munnen. Jeg måtte jo smake jeg også, for altså... tanken var jo god, og han stod jo der og lagde det. Det endte opp med at jeg måtte stappe resten i munnen på Alexander etter at jeg tok en bitteliten bit. Og skylle munnen min i vann og gurgle. Og jeg tuller ikke. Jeg gikk litt skamfull bort til han og beklagde meg for at jeg ikke likte blåskjell, for jeg fikk helt ærlig uendelig dårlig samvittighet. Han mumlet noe om kongemåltid til seg selv, og sa at han skulle lage risotto til meg og Debora. Jeg sa at vi hadde karbonader i kjøleskapet, men det kunne vi for guds skyld ikke spise til middag (?).

Det var forresten de beste blåskjellene han hadde smakt. Til og med bedre enn dem han spiste i Sør-Frankrike. Følte meg litt barnslig når jeg satt der og spiste risotto og nektet å spise blåskjell. Man er vel ikke voksen før man drikker kaffe og spiser blåskjell? Jeg drikker ikke kaffe heller. Til din informasjon.

Så, jeg har funnet ut at jeg burde legge kjæresten min ut til salg for noen som virkelig fortjener han og ikke minst liker blåskjell. Dette er et kupp av en mann, så jeg tar ikke imot skambud. Den kan å vaske klær, støvsuge og er glad i matlaging. Klager ikke på noe, men kan komme med mange underlige kommentarer som får deg til å klø deg i hodet. 1983 modell, går som ei kule.

Neida

(joda)

Til mitt forsvar burde han ha forstått greia med meg og sære matvaner etter å ha vært sammen med meg nesten daglig i  8 måneder. Hallo, liksom?!?!?

Ja, har du fått servert blåskjell idag?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Morsdagshelga

No jobber eg hardt med arbeidskrav for å få dei ferdig før me reiser til Spania på Laurdag! For fyrste gong ligg eg langt foran innleveringsfristen. Hurra!

På Laurdag som var, var me på moa og spiste og shoppa litt. Ungane fant seg ei ballbinge. (Høyrer slike snåle rykter om at det kanskje blir ballbinge på rommet deira?).

På Søndag var me på besøk hos mamma.

No gleder eg meg berre slik til helga kjem! Blir godt å slappe av litt.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Nedtelling til Spaniatur!

10 dager igjen... Klarer nesten ikke å vente!

Har du noen reiseplaner?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

DIY revekostyme!

Idag var det karneval i barnehagen til Mikkel. Eg tenkte at det hadde vore perfekt og nusseleg om han var utkledd som ein rev. Difor leita eg moa rundt etter revekostyme, men det var ikkje til å finne. Så då tok eg saken i eigne hender og laga kostyme sjølv!

For å lage ein hale, trenger ein eit kvitt garnnøste, og eit oransje. Fyrst knyter ein ei lang flette i kvitt garn med 15 lengder like lang som ein vil halen skal vere, men lar det vere igjen ein del lause trådar på slutten. Ca 15cm lange. Så tek ein ein børste, og børster ut dei lause trådane til det ser ut som pels. Etter det tek ein oransje garn, og klipper til 15 lengder på 20cm. Ein tek ein tråd i midten og børster ut slik at det ser ut som pels. Ein treng vel omtrentleg 20 stykk av dette, alt etter kor lang halen skal vere. Så knyter ein fast dei oransje "pelsdottane" oppover fletta.

Øyrene er laga veldig enkelt. Eg tok eit øydelagt diadem, og klipte ut to doble reveøyrer i filt som eg fyrst limte på med tekstillim. Det satt ikkje så godt, så eg sydde dei fast for hand i tillegg. Deretter tok eg tekstillim på øyrane, og la restane frå garnet som blei børsta (det blei mykje garn som såg ut som ulldottar når eg lagde halen) på øyrane. Ferdig!

Kva synes du er det kulaste karneval kostymet?

Nokon som har lyst på ein meir skikkeleg tutorial med bilete av korleis ein lagar hale?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Det snør, det snør... tiddeli DUN!

Eg har i fleire år hatt ei dunjakke. Ei dunjakke eg har grodd inn i. Sunnmøring som eg er, kjøpte eg den på tilbud for 299,- kroner. Det er veldig billig for ei Bergans Dunjakke. Poenget er ihvertfall; eg grodde inn i den.

Så skjedde det noko forferdeleg. Eg veit ikkje korleis, men den fekk fleire hull. Det eine hullet begynte lite, men vakste seg større for kvar dag som gjekk. Fyrst datt det berre ut eit par flygande dunfjær ein gong innimellom. Til slutt måtte eg strategisk planlegge korleis eg gjekk for at det ikkje skulle kome ei sky med dun ut. Tantebornet mitt på min alder lo av meg fordi bilen min var full av dun.

Men ny jakke, det ville eg ikkje kjøpe meg.

Så kom skjebnedagen. Onsdag den 31 Januar 2017. Eg var på politistasjonen for å fikse pass til eldstejenta. Det kom ei dame og ropte opp nummeret eg hadde på lappen min. Eg reiste meg opp. Når eg reiste meg opp flaug det dun ut av hullet. Og det var ikkje litt dun. Det såg ut som nokon hadde tatt med seg ei pute og reve den opp midt på venterommet. På andre sida av lokalet satt der eit par som begynte å skrattflire. Høgt. Dama som kom for å rope opp nummeret mitt fniste. Når eg var ferdig og på veg ut satt dei som såg meg endå på venterommet. Stolen eg satt på var kvitkledd av fjær. På gulvet låg det noko som likna på små snøflak. Dei begynte å fnise med ein gong dei såg meg og speida etter meg når eg gjekk ut.

Eg tenkte at no var det verste over. No kom det ikkje meir dun. Det kunne no ikkje vere meir igjen. Så eg gjekk på Moa med Debora. Plutseleg høyrte eg nokon bak meg: "Oi... Snør det??", sa ho til mannen som gjekk ved sidan av ho. "Nei.. dette er ikkje snø..?". Eg begynte å gå litt fortare. Ho lo etter meg og berre: "Er det du det snør frå?". Eg berre "Ja".

Så altså. Eg kjøpte meg ny jakke.

...var den fin?

 

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Barn som tapetserer

Idag har vi vært borte og hjulpet noen venner med litt tapetsering. Jeg ble egentlig bare med fordi jeg kjedet meg. Ungene fikk prøve seg litt frem.

Det er i et gammelt og kjempefint hus. Huset ble flyttet til Langevågen i 1897, og var tidligere skolehuset på søre sula. Ingen vet helt sikkert når det ble bygd.

Senere spiste vi laks til middag. Noe av det beste som finnes! (Med søtpotet. Selvfølgelig).

Kan dine barn å tapetsere?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Vennekveld

Igår blei eg og Alexander invitert på middag til eit vennepar. Det takka me selvfølgeleg ikkje nei til! Me fekk servert kjempegod mat og musserande vin med bær. Skal ikkje klage på vertskapet! Alltid like hyggeleg og eg gleder meg til neste gong.

Idag har me og vore på middagsbesøk hos foreldra til Alexander. Imorgon er eg klar for ei ny uke med skule. Det er kjempegodt å få ungane mine tilbake igjen! Å vere på samling ei heil uke er for lenge. Men utdanninga må prioriterast. Har sakna dei veldig mykje, livet hadde vore kjedelig utan dei.

Har du gjort noko kjekt i helga?

 

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Ryddedilla

Når eg var på Notodden fant eg meg nokon bøker. Synnøves system. Eg har lest ut nesten heile fyrste boka, og det blir spennande å sjå om eg klarer å fylgje systemet. Eg har mine tvil, for eg er eit rotehovud.

Eg har i det minste fått eit forsprang i ryddinga mi. Når eg kom heim att hadde Alexander rydda og vaska her! Han hadde til og med støvsuga trappa. Og tatt klesvasken min. Han hadde telt kor mange vaskemaskiner han tok. Det blei elleve. Oida. Eg er no ganske heldig som har ein kjæraste som er så snill som han der!

Har du noko system?

Og har du lest desse bøkene?

 

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Heimreise

Etter ei både kjekk og strevsom uke på Notodden, har eg satt meg på bussen for å reise heim. Eg tek buss til flyplassen og fly vidare til Ålesund. Eg kjem ikkje heim før seint i kveld, sidan eg har hatt undervisning idag og.

I pedagogikk har me hatt foredrag med nokon utruleg dyktige damer. Dei fordyper seg i stemmebruk og kroppsspråk i undervisningssamanheng. I Norsk har me hatt om pragmatikk, og ho som hadde oss dei to dagane er så utruleg motiverande! Fyrste året hadde me om morfologi, syntaks osv, og ho fekk det heile til å bli morosamt. I Kunst og Handverk laga me vår eiga grindvev, og etter det har me begynt såvidt med å sette inn trådane. Me fekk og mala vingevesena me brente forrige gong! Det er kjekt å gå på skule til tross for eit tungt pensum, når lærarane gjer ein så god jobb.

Vingevesenet mitt, Draume.

Veving på gong.

Litt av maten eg spiste, #instafood liksom.

No skal det bli godt å kome heim!!

 

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Grindvev

Idag har me laga grindvev. Eg er lei av å lage grindvev no. Den blei no litt søt då.

Har du laga grindvev idag?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Eg har ikkje ord 😂🤣

Nokon som kjeder seg litt når eg er borte?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Flink hundepasser? 🤔

Veldig bra at eg har ein så dyktig hundepasser når eg er vekke. Trur ho kosa seg 🙂

Liker du hund til kveldsmat?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Kjempefint?

Eg ankom klokka 10 over 10 i går kveld.

Eg var svolten, og gjekk ut for å finne meg mat.

Etter at eg hadde spist ein hamburger på ein døgnopen besinstasjon, gjekk eg opp mot hotellet.

Litt usikker var eg, klokka var mykje og eg var på ein ukjent plass.

Plutseleg høyrer eg "EEEY!!!" frå den andre sida av vegen. Der var ein mann.

"Så fint hår du har!", sa han over gata og smilte.

Eg smilte tilbake og fortsatte å gå litt forfjamsa.

Plutseleg høyrer eg "KJEMPEFINT!!" over vegen.

Eg sa høfleg "Takk" litt spørrandes før eg gjekk på hotellrommet og la meg.

Og trur dei liker blått hår på Notodden.

Liker du blått hår?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Husmorferie

Husmorferie og husmorferie. No sitt eg på bussen frå Oslo på veg til Notodden. Eg føler meg klar for ei uke med fokus på skulearbeid. Håper eg lærer mykje!

Flyet rista litt i dag på veg opp frå Vigra. Var ganske så mykje vind.

#NoFilter 🙄

Har du noko spesielt på agendaen i uka som kjem?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Å reise frå borna sine

I morgon reiser eg vekk. Eg blir borte heilt til Fredag. Ei heil uke utan borna mine. Det kjennes uvant og merkeleg. Eg er tross alt vandt til å vere med dei så og si heile tida. Å gå frå å ha bornefri to netter i månaden til ei heil uke er ikkje det eg er vandt til. Eg kjem til å sakne dei kvart einaste sekund.

Eg skal på samling på skulen i Notodden. Utdanninga mi er høgt på prioriteringslista mi. Dessutan veit eg at borna mine kjem til å kose seg kjempemykje med besteforeldra sine. Så då kan eg i det miste prøve å kose meg litt eg og imellom skuleoppgåvane og forelesningane. Sjølv om det er uvandt og ikkje så lett!

Viss du er mor; Tek du det og tungt å måtte reise frå borna dine i ei heil uke?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Japansk biff

Oppskrift:

Ingredienser:

1 stykk mann

1 dose tålmodighet

 

Fremgangsmåte:

1. Sett deg ned på sofaen

2. Vent

3. Få servert

 

Kunne det vore enklare?

 

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Til den eg var

Lille pike, gå ned frå skyane dine. Lykka kjem til å vera kortvarig. Korleis kan du vera så naiv? Trur du ikkje livet kan skade deg? Berre vent, lille pike. Ta skylappane ned frå augonane.

Trur du at du har kjent på ekte smerte før, lille deg? Berre vent, så skal du få sjå. Smerten av eit dødt born skal snart bli brent inn i deg. Dine eigne høge skrik vil spille på repeat i hovudet ditt. Synet av din eigen livlause son i armane dine vil heimsøke deg i draumane dine. Lyden av pust som berre sig ut av små babylunger vil skjære i øyrane. Å berre riste i sitt eiga born, men ingen tegn til liv...... Det finnes ingen ord, vesle deg. Hadde eg kunne sagt dette til deg hadde du ikkje trudd på meg.

For det går jo ikkje an å miste eit born, gjer det vel? Ikkje i dagens Noreg, det skjer jo ikkje meg? Det er jo berre slikt som eg les om i avisa, i ukeblad og høyrer om frå ei venninnde? Det kan jo ikkje skje MEG, det kan jo ikkje skje med min familie? At born døyr er jo berre ein fjern historie eg helst vil ha på avstand. "Huff, ikkje snakk om det. Eg blir så redd", kunne eg seie og vugge min dyrebare skatt. Så ung. Så dum. Så naiv. Eg forstod berre ikkje.

Det kunne vera mitt born. Eg hadde ingen garantier. Men det heile verka så fjern på førehånd. Kven førestiller seg at sitt eiga born skal døy? Eg var berre 21 år. Eg hadde ikkje eingong evna til å tenkje så langt. Eg trudde eg skulle hoppe frå sky til sky for resten av livet.

Eg veit korleis du har planlagt livet ditt. Du kjem til å få eit sjokk. Ingenting vil bli som før. Livet ditt kjem til å vere kategorisert i "før" og "etter". Kontrastane er enorme. Eg veit at du trur at du er for svak til å overleve det du skal oppleve. Men du er sterk nok. Du har styrken til å overleve søvnløse netter og endeløse dager. Du har styrken til å bære din eigen son til grava. Du veit det berre ikkje endå. Det kjem dagar der du kjensler at du ikkje orkar meir. At du må gje opp. Men det kjem og dagar der dette vil styrke deg så mykje at du oppnår ting du aldri hadde trudd.

Eg veit at du streber etter lykke og er redd for sorg. Eg veit at du er redd for smerte fordi du trur at det jager vekk glede. Men du kjem til å få kjenne på det langt inn i hjarterota. Sorga kjem til å gro seg fast i deg og bli ein del av deg. Men husk kor sorga kjem frå: Sorga kjem frå den uendelege kjærleiken du følte, og endå føler for din son.

Hadde du berre visst kva som stod foran deg.

Berre vent.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Uhelbredelige kviser

Eg har lenge hatt problemer med huda mi. Som regel bruker eg sminke for å skjule det. Huda mi har mykje ureinheter eg ikkje blir heilt kvitt.

Allreie når eg gjekk på bornskulen starta problemet. På ungdomsskulen gjekk eg til legen, og det fyrste eg prøvde var forskjellige dyre renseprodukt. Etter det blei det basiron. Når det heller ikkje fungerte blei det Skinoren på resept. Eg tenkte for meg sjølv at det kom til å bli betre når eg blei eldre. Men no er eg tross alt 24 og vil bli kvitt dei.

Når det heller ikkje fungerte å kombinerte skinoren og basiron, fekk eg epiduo. No har eg nyleg gått på ein 12 ukers antibiotikakur samstundes som eg har brukt epiduo. Det fungerte faktisk! Problemet er berre: No når eg har slutta på antibiotika ser eg at ureinheitane er på veg tilbake. Eg blir så sint! Er det noko der ute som fungerar?

Eg blei fortald at neste steg for meg viss dette ikkje fungerte var hudlege. Så eg får ta meg turen dit. Fyrst kan eg no prøve med litt basiron og ansiktsrens for å sjå om antibiotikan moglegvis har gjort dei enklare å få knekken på.

Er det nokon der ute som har gode råd på korleis eg faktisk kan bli kvitt dette problemet?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

For barnas beste må du tørre å tenke det verste

Viktig innlegg som alle burde lese og dele!

Stipulert forekomst av omsorgssvikt, mishandling, familievold og seksuelle overgrep: Kan omfatte 15-20 % av norske barn.

Idag hadde vi en forelesning i pedagogikk om et guffent men viktig tema: Om barn i sårbare situasjoner. Jeg ble så overrasket over antallet barn som lever under slike forhold. Det er så mange flere enn jeg hadde sett for meg. Hvorfor? Hvorfor er det slik at det stipulerte antallet tilsier at i en klasse på 20 er der 3-4 barn som opplever omsorgssvikt, mishandling, familievold og seksuelle overgrep? Hvorfor er mørketallene så store?

Jeg tror svaret er enkelt. Vi tørr rett og slett ikke tenke det verste. Vi greier ikke å fatte i hodene våre at mennesker faktisk kan utøve vold mot barn. Det er sjeldent at man får konkrete bevis på omsorgssvikt servert i hendene, så man må lære seg å kjenne igjen tegn som kan tyde til det. Dette er utrolig viktig for meg og andre som skal bli lærere. Men det er også viktig for andre yrker som jobber med barn: Førskolelærere, barnehageassistenter, barnepsykologer, helsesøstre og jordmødre. Spesielt viktig er det muligens for de alle minste barna som ikke kan uttrykke noe som helst. Mange er redd for å melde om forhold fordi de er redde for å ta feil og å ødelegge tillitsforholdet med foreldrene. Foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort for barnas beste. Helsesøster Solveig Ude sendte ett seks uker gammelt barn til sykehuset for undersøkelse på grunn av noen mistenkelige blåmerker på brystet, barnet hadde 19 ribbensbrudd etter grov vold. 

Vi er alt for feige i dagens samfunn når det gjelder slikt. Vi må ta barnas parti, ikke foreldrenes. Vi nekter å innse at foreldre faktisk kan skade barna sine, og det kan få fatale konsekvenser. I verste fall drap. Vi husker alle Christoffer saken i 2005, der en 8 år gammel gutt ble mishandlet til døde av sin stefar. For å ikke snakke om rettssikkerheten til barna som er helt tåpelig og burde bli styrket. Du har vel hørt om Monika saken? 8 år gamle Monika ble funnet død med et belte rundt halsen i 2011, og politiet henla saken som selvmord. Først i 2014 ble den tidligere samboeren til moren pågrepet for å ha drept Monika. Er det ikke helt tåpelig at barna har en dårligere rettsikkerhet enn oss? Den burde være sterkere. Barn er sårbare og hjelpesløse. De siste 10 årene har 33 barn under 15 år blir mishandlet til døde eller drept av sine foreldre. Og det er uten mørketallene! Visste du dette? Ikke? Når så mange barn blir drept av sine nærmeste, hvor mange er det da som lever under omsorgssvikt og vold? Vi må tørre å stille de ubehagelige spørsmålene! Vi må tørre å melde ifra! Vi må tørre å muligens ta feil! Bare idag på VG kan vi lese om en far som er siktet for drap på et tre måneder gammelt spedbarn.

Nå må dere ikke misforstå og tro at jeg sier at folk flest dreper barna sine; Jeg sier bare at vi må åpne øynene for at det skjer. Vi har ikke lyst å tro på det, og nekter nærmest for det. Se på statistikkene! Det finnes forferdelige mennesker. Det finnes vonde mennesker. Vær så snill, spesielt dere som jobber med det mest dyrebare vi har i samfunnet: Barn. Våg å tenk det verste for barnas beste. Det er faktisk ikke alle som er snille med barna sine. Det er bedre å ta feil enn at et barn lever under omsorgssvikt eller vold.

- Hadde dette skjedd med en voksen, er jeg sikker på at vi ikke ville nølt en gang. Men når det kommer til saker hvor vi mistenker at noen har utført vold mot sine egne barn, kan vi bli litt for defensive, både i etterforskningen, og når det avgjøres om det skal tas ut tiltale, sier etterforskningslederen.

Filmen "Se meg, snakk med meg!"

Utstillingen "Hvis klær kunne fortelle"

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Les mer i arkivet » Oktober 2018 » Mai 2018 » Mars 2018

Lik meg på facebook


Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
      Banners
for
Mammablogger-awards
2018