hits

Om jenta med det blå håret

Da var jeg her igjen, med nye løfter om å ikke slutte å blogge ut av det blå. Jeg begynte med blogging i 2009, men jeg slo ikke på stortromma før sønnen min døde i krybbedød i 2015. I tilfelle du er en ny leser som ikke har den minste anelse om hvem jeg er, vil jeg fortelle dere kortfattet om hvem jeg er.

Jeg er ei jente på 23 år, som fyller 24 den 1. November. Mamma til tre nydelige barn, ei jente på fem, en gutt på ett år og en liten engelgutt i Himmelen som knapt ble syv måneder gammel. Eldstejenta heter Debora, et bibelsk navn som betyr bie, og Himmelskatten heter Loke Alexander, som betyr luring og beskytter. Minstemann heter Mikkel Alexander, som er en skandinavisk versjon av Mikael, erkeengelen til Gud. Navnets betydning er et retorisk spørsmål, "Hvem er som Gud?", og Alexander er oppkalt etter Storebror Loke som betyr beskytter. Jeg ble mor i "ung" alder, og fikk min første da jeg var 18 år. Til tross for samfunnets tvil på både unge mødre, og iallefall unge mødre med blått hår, svarte klær, og piercinger (fysjameg), overrasket jeg alle og har til nå gjort en suveren jobb.

Meg, slik jeg ser ut fra utsiden.

Men jeg er mye mer en "bare" en mamma. Som person er jeg introvert, kunstnerisk, og utrolig nok veldig A4 (ifølge meg selv, alle som kjenner meg synes jeg er rar). Jeg er veldig glad i å uttrykke meg skriftlig, og det er nok en av grunnene til at jeg igjen starter en blogg. Jeg har tidligere gått 2 år på Ålesund Kunstfagskole, som var to veldig givende år, med flotte lærere og suverene folk i klassa. Jeg har også gått Design og Tekstil på VG2, så da sier det seg selv at jeg også er sydame. Jeg går nå Grunnskolelærerutdanning. (Så ikke alle unge mødre dropper utdanningen sin, så da er den myten busted).

Jeg bor i et turkist hus og kjører en turkis bil. Jeg har også en tøff turkis sykkel, med stor kurv frempå. Men nå er det vel ikke så viktig hvilken bil jeg kjører, eller hvilken sykkel jeg har, så jeg vil heller fortelle dere hvorfor jeg har begynt å blogge igjen.

Leserne og de fantastiske kommentarene. Det å bare kunne få ut hva man har inne i seg. Og til sist, den største grunnen, det å kunne hjelpe de som trenger det. Jeg kan prøve å skrive det selv, men jeg velger heller å lime inn et lite utvalg av de tusenvis av flotte kommentarene jeg har fått oppigjennom årene, for det beskriver mer en jeg klarer å forklare det. Etter at jeg mistet Loke fikk jeg en ny og enda viktigere grunn til å blogge, nemlig terapi.

 

- "Hei du... først gratulerer med en liten (egentlig ganske stor ;o) datter! Godt jobba!

Jeg kom ved en tilfeldighet inn på bloggen din fordi jeg prøvde å finne ut hvem Peter Steele var... Og nå har jeg sittet i ca en time og lest innleggene dine. Om forandringen fra før og etter graviditeten, om udugelige helsestasjoner, håper forøvrig de behandler deg penere der nå.... (Lagt til av Marte, dette er snakk om en av Helsestasjonene for ungdom i Ålesund Kommune, ikke den ordinære helsestasjonen i min hjemkommune. De er kjempesnille) Eller at du kan få et annet tilbud. Om valpefødsler og lillegullet som ble truffet av en bil. Om farget hår, babysenger, tanker og meninger, om egne meninger - sterke meninger og din meget oppegående forståelse av det meste! Jeg ler litt med deg, du svarer kjapt og ærlig på det meste - legger ikke noe i mellom og sier det som det er, akkurat som du vil og akkurat når du vil.

Det blir morsomt å følge deg videre, selvom jeg er noe sånt som 30 år eldre en deg, men jeg liker også å være ærlig når noen spør. Hvis jeg treffer nye mennesker som jeg skal/må forholde meg til, pleier jeg og spørre dem om hvordan de liker å ha det i sin omgang med andre (meg :o) Om de vil at jeg skal kalle en spade for en spade... eller om de er mer konfertabel med plastspade ;o) Men de som ønsker plastspaden får som regel ikke noe fra meg - jeg har levd i mange år med å pakke ting inn, gidder ikke det mer nå.

Debora fordi det bare dukket opp eller for Blondie?"

 

- "Veldig fint innlegg! Gir meg mot! <3"

 

- "Må helt ærlig si at jeg synes innlegget begynte veldig klisje, men etter å ha lest det satt jeg igjen med en enda større lyst til å leve :) Det er lenge siden jeg har hatt selvmordstanker nå, men man trenger virkelig en påminnelse på hva å leve egentlig betyr i ny og ne, så man ikke glemmer det og faller ned i "hullet" igjen hvis du skjønner. Jeg skal faen meg gjøre noe jeg vanligvis ikke ville ha gjort nå. Begynner å bli en stund siden."

 

- "Jeg er Sula-blogger selv og var innom noen andre blogger fra distriktet nå nettopp, og da leste jeg bloggen din fra i Mars om "Hvorfor ikke ta selvmord" og jeg syns det var imponerende godt skrevet. Det er veldig viktig at noen tør å sette ord på dette, og det er helt klart nødvendig å snakke med hverandre om ploblemer som man sliter med, så man ikke går til det skrittet å ta selvmord.Dette må du gjerne bruke i skolesammenheng, kanskje bruke det i en stil. Sende det til en avis, eller noe lignende. Det er altså mitt råd til deg. Virkelig lykke til!"

 

- "Takk for alle de fine ordene, du gir et nytt håp til en død sjel."

 

- "Virker som det ligger ganske mye bak dette, forøvrig synes jeg det er veldig godt skrevet - så godt at en merker at man reagerer."

 

- "Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, spesielt det første avsnittet. Du fant ordene som jeg ikke har klart å finne.."

 

- "Hjertelig tillykke med prisessa. Og så har du også valgt et bibelsk navn. Fantastisk. Og jeg kan i den forbindelse fortelle deg om den bibelske Debora, at hun var en modig dommer i Israel. Hun var sterkt troende, svært modig, og tok radikale beslutninger. Hun var salvet av Gud til å stå i front når de vant og seiret. Hennes motto var: Hvem kan da være imot, når Herren er med? Så jeg sier bare: Hjertelig lykke til, og Gud velsigne dere rikelig!"

 

Så da starter vi fra scratch!

3 kommentarer

29.04.2017 kl.22:07

Synes du er kjempekuul. Liker slike som deg som tør å være seg selv og gi faen i hva andre synes og mener. Det gjør jeg og. Har flere piercinger og tattooveringer jeg og og har hatt blå striper i håret og skal ha d i gjenn. Fortsett slik det er allt for få av oss som tør å skille seg ut og å være seg selv.
Anonym: Tusen takk!
Du høres kul ut du også.
Håper du fortsetter å være deg selv og følger bloggen min videre.
Klem.

Lisa Kok

19.10.2018 kl.07:56

Hei,

Jeg har lest bloggen din, og synes den er både velskrevet og spennende! Det kan være vanskelig å finne tema som engasjerer leserne, men din blogg kan kunsten å fange oppmerksomheten.

Jeg jobber i sparpedia.no, og vi vil gjerne nominere deg til vår Blogger Awards: Mammablogger-awards 2018.

Dersom du er interessert kan du lese mer i informasjonen under.

Lykke til med bloggen!

Vennlig hilsen

Lisa Kok,

Sparpedia.no Project Manager

URL: https://sparpedia.no/

Mer informasjon om Blogger Awards:

Mammablogger-awards 2018 er en konkurranse der våre lesere stemmer på bloggen de liker best, og dermed bestemmer hvem som får den største delen av premiepotten.

Hele beløpet på 4500 kr vil bli delt mellom bloggerne ut i fra prosentandel stemmer de fikk.

Dette betyr at hver eneste stemme teller, og at alle bloggerne kommer til å motta en del av premien.

Avstemningen avsluttes den 9. november 2018.

Hvis du har lyst til å være med, ber vi deg om å spre ordet om Blogger Awards ved å sette en link til avstemningen på bloggen din (dermed har også følgerne dine mulighet til å stemme på deg!)

For at denne linken skal bli mer iøyenfallende, har vi laget et banner som fører til avstemmingssiden vår når man klikker på det. For å plassere et banner og en link til avstemmingen i bloggen din, velger du ønsket bannerstørrelse på denne siden https://sparpedia.no/banners/banners-for-mammablogger-awards-2018/ og limer den tilhørende HTML-koden inn i bloggen.

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.