Må man være lykkelig?

Idag tok jeg meg en tur til Moa for å kjøpe en del som vi trengte da vil holder på å pusse opp huset. Jeg tok meg en tur inn på en bokhandel for å finne en bok som omhandlet sorg. Jeg gikk bort til hylla som hadde ''religion og livssyn'' og ''barn og familie''. Der finner man blant annet bøker om healing, engler og tarot. Så, jeg tenkte at her finner jeg nok bøker om sorg.

Det gjorde jeg ikke.

Side view of a young thoughtful and sad woman sitting alone in roomLicensed from: moodboard / yayimages.com

Det som møtte meg var bøker som fortalte meg at jeg skulle være lykkelig. ''Hvordan bli lykkelig'', ''Hvordan finne lykken'', ''Mindfullness for et godt liv'', ''Hvordan gi slipp på det vonde'', ''Se fremover'', ''Bruk loven om tiltrekning til å bli lykkelig'', og andre titler var det som møtte meg. Nå skal jeg ikke krangle om at det ikke er bra å være lykkelig. Men, må vi virkelig være lykkelige hele tiden? Er det ikke greit å føle sorg innimellom? Kan vi ikke, ja, rett og slett, få lov å dyrke sorgen, uten å få en bok om hvordan vi skal finne lykken trykt opp i ansiktet? Nå har jeg ingenting imot disse bøkene, men jeg synes det er underlig. Forventes det at vi skal være glade hele tiden? Skal ikke vi være lei oss? Og hvorfor, hvorfor er det så mange av disse bøkene? Blir vi lykkeligere av å lese en bok?

Jeg har ikke lyst å være lykkelig hele tiden. Ingenting har lært meg mer om lykke en sorg. Og ingenting har lært meg mer om livet en døden. Jeg har alltid vært en stor fan av loven om tiltrekning, for det fungerer. Det er jeg sikker på. Men ikke når det gjelder de store tingene som liv og død. Du kan manifestere kjærlighetsforhold, et fint hus, penger, og mye mer... Men at det er på grunn av at man tenker negativt at ulykker og sykdom skjer er bare tullvas. Det er provoserende at noen mener det. Å fortelle en mor med et barn som har kreft, at grunnen til at barnet hennes har kreft er fordi hun har bekymret seg for mye, er både feil og idiotisk. Å fortelle en søster at grunnen til at lillebrorens bil krasjet var fordi hun tenkte på slikt for mye... Jeg blir faktisk litt sint. Vi kan ikke styre liv og død, ikke engang med tankene våres. Tankene vi har, er kraftige. Men å fortelle at ulykker og sykdom er noens feil er helt umenneskelig.

Key to happiness Licensed from: unikpix / yayimages.com

Vi vil så gjerne prøve å være lykkelige hele tiden. Når sorgen kommer snikende vil vi helst jage den vekk. Facebook er et perfekt eksempel på lykkejaget - vi publiserer de perfekte middagene, de flotte turene, og alt annet som viser hvor lykkelige vi er. 

Jeg har sett mange blogginnlegg også som omhandler om at vi skal være lykkelige. At vi skal ta vare på livet. Og tenke positivt. Men, hvorfor? Jeg liker å være lei meg. Jeg liker å føle sorg. Det gjør at jeg føler meg levende. Det gjør at jeg føler meg menneskelig. Det gjør ikke direkte vondt engang. Så hvorfor, hvorfor, skal vi følge disse tipsene for å få et lykkelig liv?

Jeg vil heller ha sjelero en lykke. Jeg vil nok ikke bli lykkelig helt på samme måte igjen. Selvfølgelig vil livet være levbart, det er det allerede nå. Men jeg vil heller ha sjelero. Med det mener jeg, å finne ro med det man har. At man istedet for å lete etter den perfekte kjæreste, at man kanskje heller har det greit som singel. At man istedet for å jakte etter den perfekte jobben, heller tar seg til lykke med det man har. At man istedet for å streve etter lykken, at vi heller godtar at vi ikke kan være lykkelige hele tiden. Jeg kan ikke finne en lykke når det gjelder akkurat noen situasjoner, for eksempel at Loke er død. Selvfølgelig kan jeg finne lykke i andre aspekter i livet, men at Loke er død kan jeg ikke snu om til noe lykkelig uansett hvor mye jeg prøver. Men, jeg kan finne en form for ''sjelero'' med det.

Jeg elsker smerten og sorgen jeg bærer på. Faktisk - så omfavner jeg den.

...Og forresten, så fant jeg en bok jeg kjøpte meg. Den heter ''Små føtter setter dype spor'' og er en samling av dikt og historier om det å miste et barn. Redaktør over boken er Janne Teigen, som har samlet inn flere forskjellige historier om temaet og presentert den i boken, og der er også tips for pårørende og foreldre som har mistet et barn. Jeg har ikke lest den enda, men anbefaler den allerede, søk deg gjerne frem til den.

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

#lykke #lykkelig #død #sorg #mammablogg #mamma #krybbedød #sjelero #bok #midfullness #facebook #dikt #historier #positivt #tiltrekning #healing

5 kommentarer

julieeannaa.blogg.no

27.07.2015 kl.22:16

Kjempe fint blogg-innlegg. Håper sommeren blir super fin videre! Kanskje du vil ta en tur innom min blogg også<3 klemmer <3

Annette

27.07.2015 kl.23:58

Sorg lærer oss om lykke og døden viser oss livet..... Du skriver klokt og dypt igjen. Takk for at jeg får lese det du skriver.
Annette: Helt sant <3 Skulle bare mangle. Takk for at du leser <3

Mittfamilieliv

28.07.2015 kl.09:18

Kanskje du skulle skrevet en slik bok? :) Jeg har stusset på det samme - jeg ønsket meg en bok om hvordan takle sorgen, hvordan lære av den, hvordan leve med den frem til jeg vil og kan være lykkelig - men slike bøker er det manko av. Så jeg kjøpte meg en bok om å være lykkelig - og den hjalp overhode ikke. Jeg ble sittende med følelsen av att å føle sorg var feil....
Mittfamilieliv: God ide. Og helt sant - jeg føler heller ikke at de bøkene hjelper. Enkelt for de som har bare små bekymringer i livet og fortelle andre ''at det er jo bare å være lykkelig'', men bærer man på noe er det slettes ikke så lett.

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits