Å publisere bilder av døde barn?

Jeg har ingen planer om å ta for meg bilder av de døde flyktningbarna, for det er en helt annen sak. For noen dager siden ble denne spalten publisert på Side2. Den handler om Natalie og Brian som mistet datteren sin allerede i mors liv, og selv valgte å publisere bilder av henne for å vise henne frem til verden. De har fått mange reaksjoner - noen sier at det er ekkelt og unødvendig. Og jeg blir rystet over at noen kan være så ufølsomme at de kommer med slike kommentarer med tanke på situasjonen de er i, på grunn av at de valgte å dele bilder av ei nydelig nyfødt lita jente med navnet Eleanor Josephine.

Natalie skriver følgende på en status i sin Facebookprofil: «Det er mange venner av meg og Brian som enten akkurat har fått barn, er gravide, eller som ønsker seg barn i fremtiden. Dette er min bønn til dere: Det vil være flere ganger at barnet vil skrive og gråte hver gang du prøver å legge barnet fra deg. Eller at barnet vil gråte selv om det er i armene dine, og du har gjort alt tenkelig for å få barnet til å stoppe. Det vil bli søvnløse netter, flere bleier i minuttet, gulp i håret, tiss på klærne, bæsj på hendene, og igjen - så mye skriking fra barnet at du blir så frustrert at du begynner å gråte selv. Hver gang dette skjer, hver gang du føler at du er så lei at du ønsker å løpe vekk, husk min historie.»

Kjære dere som ikke takler å se bilder av døde barn, ikke gjør det. Og det siste dere burde gjøre er å spre oppgulp om hvor ekkelt det er å dele slike bilder. Disse barna er like velskapte, og like elsket som dine barn. Hvis dere ikke kan komme med støttende ord, så ikke si noe. Ikke si at dere ALDRI ville gjort noe lignende i samme situasjon, for det vet dere ikke. Jeg vet heller ikke hva jeg ville gjort, for jeg har aldri født et barn stille inn i verden.

Disse foreldrene har faktisk ikke andre bilder å dele av jenta si der hun er levende. Jeg er såpass heldig at jeg har mange bilder av Loke Alexander i live å vise frem, derfor står jeg ikke i samme situasjon. Natalie og Brian er like stolte av sitt barn som vi er av våre barn, de vil vise frem jenta si. Vise hvor fin hun er. De deler ikke bildene for å vekke avsky, de deler det rett og slett fordi de er stolte over barnet sitt. Er det rart?

Dere som sier at hun er oppmerksomhetssyk fordi hun deler disse bildene... Nei, bare gi dere. Uansett om det hadde vært det som hadde vært hensikten, er det faktisk lov å ønske omtanke og støtte når man går igjennom traumen det er å miste et barn. Ikke kom og si at verden går feil vei og at vi tidligere aldri ville funnet på å dele bilder av døde mennesker. Før var det en tradisjon å ta såkalte ''post mortem'' bilder, som gjerne var et bilde av hele familien samlet med den avdøde. Og ikke argumenter for at dette ofte var det eneste bildet man hadde av den avdøde - for det er jo det i tilfeller med dødfødsler også.

En dødfødsel blir ofte sett på som en usynlig sorg. Det er bare mor og far som har fått en skikkelig relasjon til barnet, og derfor er det så vanskelig for omverden å forstå. Men det er jo like vondt å miste et barn uansett om det skjer før fødsel, under fødsel eller etter fødsel. Mange beskriver at dette er en sorg de ikke får delt med noen andre. Verdien av et liv avhenger ikke på hvor langt livet er.

Jeg legger ved et bilde av gravsteinen til Loke Alexander, for det er nok ubehagelig å se det også selv om det ikke viser et dødt barn.

Man kan diskutere om det er etisk riktig å publisere bilder av et dødt barn, på grunn av at barnet ikke har gitt samtykke. Men det blir igjen, en helt annen diskusjon. Levende nyfødte barn kan heller ikke samtykke, og det er i teorien like lite riktig å publisere nyfødtbilder med tanke på det argumentet. Diskusjonen om det er riktig å eksponere barn på sosiale medier - er en helt annen diskusjon. Det blir like feil eller riktig uavhengig om barnet er levende eller dødt, for samtykke kan ikke barnet gi uansett.

En ting som forundret meg var at det ikke er like mange som reagerer på å se bilder av døde barn fra Afrika eller Asia. Er det fordi det ikke blir like nært? At det ikke kan skje oss selv? Når det poppet ut noen bilder fra Utøya ble det skrik over hele Norge. Dette er en helt annen situasjon siden det er publisert av medier og ikke foreldrene selv, men det sier litt om våre holdninger til å dele det utenkelige.

Jeg forstår det er ubehagelig å se sannheten i øynene. Jeg forstår det er ekkelt at barn kan dø. Før jeg mistet Loke Alexander kom det et kaldt gufs nedover ryggen min når jeg så slike bilder, for det ble så virkelig. Tenk, tenk at barn kan dø. Jeg synes disse barna er like søte og flotte som alle andre barn, selv om det selvfølgelig er uendelig trist at de har gått videre. Men det er ikke opp til noen å komme med en pekefinger bare fordi vi synes virkeligheten er forferdelig. Det er uansett 500 ganger verre for de som lever i realiteten av å miste et barn, enn det er for oss å se noen bilder. Vi har bare godt av å få  virkeligheten slengt opp i ansiktet. Vi trenger en oppvekker.

Det er faktisk bare slik livet er. Av og til dør barn, og vi har bare godt av å høre om det. Når et barn dør, blir vi som foreldre rådet til å være åpne om sorgen. Når Loke Alexander døde kom de inn med et kamera og jeg har nok hundrevis av bilder av han etter at han fikk englevingene sine. Men jeg har så mange bilder av han i live - at jeg ikke har streifet tanken på å dele disse med dere. Men, hadde han kommet stille til verden -tror- jeg at jeg hadde gjort det for å vise frem hvor fin han er, men jeg kan aldri vite.

Vi skriker for å unngå å se det utenkelige, fordi vi ikke vil se sannheten i øynene, vi blir redde for at våre egne barn skal dø. Og vet du hva - det kan skje. Jeg tror det er viktig å vite det, for det setter livet i perspektiv. Denne moren hadde akkurat født et barn. Brystspreng, renselse, barnerommet klart... Byssing og amming blir brått byttet ut med planlegging av begravelse og bunnløs sorg.

Synes du døde barn er ekle, eller tenker du slik som meg? At barna er like nydelige, og at det er en selvfølge at foreldrene er så stolte at de vil vise frem barna sine?

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

#englemamma #mamma #mammablogg #krybbedød #etbarnforlite #dødfødsel #sorg #savn #død #grav #gravstein #engel #bilder #eksponering

10 kommentarer

birdbay

09.10.2015 kl.20:19

Så fantastisk godt skrevet:) Det finnes dessverre mange hønsehjerner der ute. Noen må alltid mene noe om noen. Skulle ønske mange lærte seg å feie for sine egne dører:) Ønsker deg en god fredagskveld videre:)
birdbay: Tusen takk for det <3 Ja, det blir vel vanskelig for noen å forstå. Og alt for vondt for mange. God helg til deg og dine <3

Bygdekone

09.10.2015 kl.22:15

Uff, jeg blir så trist på alle med englebarn sine vegne, jeg er selv en av dem, mistet en sønn bare 10 timer gammel... En skjønn liten gutt, født i uke 35 sammen med sin tvillingbror som klarte seg gjennom en tøff fødsel mot alle odds. Jeg har også fått endel oppgulp fra folk jeg anså som venner. Ei "venninne" har nekta å komme på besøk til oss så lenge bildet av min lille engel henger å veggen. Hun trenger ikke å komme for bildet tar jeg ikke ned. Jeg har dog valgt å ikke dele bilder av han på sosiale medier, men med det sagt har gravstøtten funnet veien til facebook. For å markere årsdager, jul og diverse andre merkedager hvor det faller seg naturlig å ta bilde av ei pynta grav. Veldig bra skrevet om et følsomt tema!! Ha en god fredagskveld videre.
Bygdekone: <3 <3 Så trist å høre om gutten din. Huff, hun hørtes ikke ut som mye til venninne, beklager for å si det... Blir helt satt ut over hva enkelte folk greier å lire av seg. Da får hun bare la være å komme på besøk, tenker jeg. Det er like naturlig for oss å dele bilder av en pyntet grav som et juletre <3 Takk for at du likte innlegget. Jeg har selv valgt å holde bildene jeg har av min englegutt etter at han fikk vinger med den nærmeste familien, men synes det er utrolig alt folk greier å si fordi noen velger å dele bilder av de vakre barna sine...

Vestgård

10.10.2015 kl.16:13

Jeg synes folk skal få velge selv, men jeg respekterer din mening
Vestgård: Det er akkurat det jeg mener, at man skal få velge selv. Jeg synes det blir helt feil å komme med kommentarer til sørgende foreldre at det er ekkelt og motbydelig.

Vestgård

10.10.2015 kl.16:28

Da er vi på samme planet :)
Vestgård: Bra du tenker det samme. Som bloggen viser, har jeg tross alt mistet et barn selv, så det siste jeg tenker er at det er noe som burde være tabulagt.

Vestgård

10.10.2015 kl.17:09

Enig. Respekt til deg som tar opp dette! Et viktig tema
Vestgård: Tusen takk for det!

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits