Positivt sørgende?

Det finnes faktisk underlig mange mennesker som tror at positiv tenking og takknemlighet er nøkkelen til alt i livet. Før Loke Alexander døde, trodde jeg faktisk på dette selv (slå meg i hodet med et balltre). Kanskje positiv tenking og takknemlighet kan hjelpe i noen tilfeller, men når det gjelder de store tingene i livet har det ingen innvirkning.

Selvfølgelig er det viktig å være takknemlig for alt man har i livet, og å tenke positive tanker. Men i mange omstendigheter, føles det helt umulig. For eksempel i vårt tilfelle, når man mister et barn. Jeg er IKKE takknemlig for at Loke Alexander døde. Jeg er takknemlig for at han kom til oss, og for at han var her i litt over 7 måneder. Men aldri, aldri, vil jeg være takknemlig for at han døde. Kanskje det kan fungere i noen tilfeller der det skjer småting i livet som ikke er permanente, men alle de mest positive tanker i hele verden kan ikke forandre faktumet at sønnen min er død. Takknemlighet kan ikke fylle tomrommet i hjertet mitt, positive tanker kan ikke fylle de tomme armene mine, og heller ikke bringe de døde tilbake til live.

Positivitet og takknemlighet er en kjempebra egenskap, ikke missforstå meg - men det hjelper ikke når et barn dør. Det eneste som kan hviske vekk smerten min er å bringe Loke Alexander tilbake fra de døde.

'Dramatic love' vintage abstract background.
Licensed from: pashabo / yayimages.com

Å fortelle meg at jeg skal fokusere på det positive gir ikke mening. Det finnes ikke noe positivt i at sønnen min døde. Jeg er takknemlig for det jeg har - men også lei meg for barnet jeg mistet. Jeg er ikke bare en av delene. Sorgen og gleden går hånd i hånd. Det at jeg sørger betyr ikke at jeg er utakknemlig, jeg vil heller si at sorgen kommer av en takknemlighet ovenfor noe som jeg har hatt som ble revet så brått ifra meg.

Idag håper jeg at alle som har barn er takknemlige for at middagsbordet er så fullt som det skal være - for det er virkelig den største velsignelsen man kan få. Husk på alle foreldrene som har en tom stol med bordet. Tenk på hvor vanskelig hverdagen er for dem som mangler ett barn eller flere på jorden, og vær takknemlig for at du er så heldig at du har hvert eneste ett her med deg. For alle er dessverre ikke like heldige.

Med første øyekast kan jeg kanskje virke utakknemlig - men jeg tror ikke noen kan være like takknemlige over noe som de som har opplevd et vondt tap. Se igjen. Takknemligheten min gå dypere enn man skulle tro, for jeg vet hvor fort et barn kan bli revet ifra meg. Jeg vet hvordan det føles når noen river barnet mitt brutalt ut av armene mine og jeg aldri får se det igjen. Jeg tar aldri noe for gitt lenger, for jeg vet at det kan bli borte med et knips. Så vær så snill, ikke be meg om å være takknemlig for det jeg har når jeg deler mine sorger. Jeg er ikke lei meg fordi jeg velger å se på verden med negative øyne. Jeg er lei meg fordi babyen min er død.

Ikke tro at jeg er utakknemlig fordi jeg er lei meg, og ikke tenk at jeg ikke sørger lenger bare fordi jeg kan tenke positivt. Istedet for å tro at du forstår hva jeg føler, spør meg. Spør meg om de tomme armene mine, og jeg vil takknemlig og positivt fortelle deg om den nydelige gutten som skulle fylle dem. Spør meg om gutten som lærte meg å holde hodet over vann. Spør meg om han som lærte meg at kjærligheten er større enn døden, spør meg om han som lærte meg at jeg kan overleve det umulige. Spør meg om min største velsignelse og min største sorg - spør meg om min sønn.

Husk han like godt som du husker meg. Inviter han også, når du inviterer meg. Jeg ønsker at du husker at han levde. Del hans historie, hans kjærlighet, hans minne, hans liv. Hvis du vil lette hjertet mitt mer - si navnet hans høyt. Ofte. Uten å nøle.

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

#englemamma #mamma #mammablogg #død #krybbedød #sorg #savn #etbarnforlite #positivitet #takknemlighet #hemmeligheten #thesecret

6 kommentarer

Ida

10.11.2015 kl.20:06

En klem til deg <3

birdbay

10.11.2015 kl.20:28

Flott skrevet innlegg. Du er flink til å formulere deg du også:) Det er nok ikke lett for uforstående som meg å forstå hva dere må gå igjennom, men du er flink til å få frem hva man kanskje kan si eller ikke:) Ønsker deg en fortsatt fin kveld søte du:)
Ida: Klem tilbake <3
birdbay: Tusen takk <3

Elin Rekdal Skogstad

01.12.2015 kl.18:43

Fantastisk fint skrevet! Du skriver så fint om nøyaktig det samme som jeg tenker dag etter dag når folk sier jeg skal "tenke positivt" og "være glad for det du har".. når de som sier det aldri selv har mistet eller i hele tatt vært i nærheten av å miste et barn. Det blir så feil. Jeg og vil gjerne at barna våre får leve videre i hverdagen vår, samtalene våre, drømmene våre - og ingenting gleder en englemamma mer enn at noen nevner barna med navn, at noen husker dem og minnes dem - sammen med oss.
Elin Rekdal Skogstad: Takk for en fin kommentar <3 Det går liksom ikke an å bare legge det bak seg og tenke positivt. Det eneste naturlige blir for meg å bære barnet og sorgen åpenlyst med meg videre. Stor klem til deg <3

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits