Hva er å være lykkelig?

Det høres kanskje utrolig rart ut for dere, men hadde ikke Loke Alexander dødd, hadde jeg aldri klart å bli lykkelig.

Jeg regner med at alle dere som leser dette sitter med et stort spørsmålstegn og klør dere i hodet. Jeg kan prøve å forklare, men det er ikke sikkert jeg får det til. Selvfølgelig er det å finne min vesle babygutt død og gravlegge han det vondeste jeg noengang har opplevd, uten tvil. En større smerte har jeg hverken før eller siden kjent på. Men, det har satt alt i perspektiv. Når det skjer noe negativt i livet mitt trekker jeg på skuldrene for jeg vet hvor mye verre det kunne ha vært. Før var jeg en av de som aldri fikk ro, og aldri fikk nok uansett hvor mye jeg hadde. Slik som vi alle egentlig er. Jeg hadde det helt OK, men jeg var så naiv og forstod bare ikke. Jeg fløyt med på autopilot. Husker godt når vi satt i legebilen på vei til sykehuset at jeg tenkte ''vær så snill, la gutten min overleve. Jeg vil aldri ta noe for gitt igjen''. Men, sannheten er, hadde han overlevd hadde jeg forandret tankegangen min for noen måneder. Når han døde forandret jeg den for en livstid. Lokes død er det verste, men også det beste som har skjedd meg. Er det ikke utrolig rart?

Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg er lykkelig er at jeg velger å være det. Istedet for fokusere på det vonde, fokuserer jeg på det gode. Det er nøkkelen. Livet slår meg i bakken gang etter gang, men jeg velger å reise meg selv opp igjen og gå fremover. Noe som også har vært et viktig redskap for meg, er å ikke legge for mye ansvar på andre. Det er bare jeg som kan gjøre meg lykkelig. Veldig få hadde taklet like bra å gå i mine sko. Det lureste jeg har gjort er å aldri føle meg selv som noe offer. Selv om andre kanskje synes synd i meg, synes jeg ikke synd i meg selv.

Hva er egentlig lykke? Når vi hører ordet lykke, tenker vi ofte på glade mennesker med bekymringsløse liv. Stemmer dette? Siden mitt liv ikke er bekymringsløst, er jeg da dømt til å være ulykkelig? Når jeg ser for meg et lykkelig liv, ser jeg heller for meg et tilfredsstillende liv. Det er tvilsomt at et liv uten bekymringer og vanskeligheter hadde vært tilfredsstillende. Det handler om hvor tilfreds man er med livet som helhet. Livet kan inneholde en overvekt av tunge stunder kontra gode, så lenge livet som en helhet oppfattes som positivt. Man kan nyte en bilferie med familien, til tross for hylende barn i baksetet og vonde bein etter turen. Man kan nyte en fjelltur, til tross for gnagsår og styrtregn. Et bedre ord for lykke hadde kanskje vært livstilfredsstillhet.

Vi velger selv hva som definerer lykke for oss.

Torvald: «Har du ikke vært lykkelig her?» Nora: «Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det; bare lystig.» - Ibsen, Et dukkehjem.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

2 kommentarer

😊😊😊

13.10.2016 kl.14:58

Så fint skrevet ❤️❤️
????: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits