Wonderwoman

Idag skal jeg formidle en historie om en kvinne som er så fomlete at hun får til det mest utrolige. Bankkort, bilnøkler og mobiltelefoner ser ut til å forsvinne sporløst. ''I wonder where I left my keys, I wonder where I left my phone, I wonder where I left my....''. En wonderwoman uten like. Denne kvinnen er meg.

På Søndag skulle jeg låse ytterdøren min. Jeg ble distrahert av hunden til foreldrene mine som jeg passer imens de er i Spania, og plutselig ble nøkkelen bøyd. I et forsøk på å vende den tilbake knakk jeg nøkkelen rett av. En gang i tiden hadde jeg tre nøkler, men dette var den siste. Altså, jeg vet at de ligger her en plass, den ene henger på ekstranøkkelen til den gamle bilen jeg byttet inn for å anskaffe sjuseter. Historien om når jeg for et par måneder siden greide å låse bilnøklene inne i bilen min uten en anelse hvor ekstranøkkelen er, er også noe for seg selv. Det endte med at det måtte komme en mann fra veihjelpen og bryte opp bilen min. Det fungerte ikke så bra, så han måtte fiske ut nøklene fra en liten glipp han greide å pumpe frem fra noen verktøy han hadde liggende. Ivertfall, Jernia greide å kopiere den knekte nøkkelen min, så all creds til dem som reddet meg fra å skifte hele låsen. Jeg er helt utrolig.

Jeg husker veldig godt før jul, at Kent sa til meg utallige ganger iløpet av dagen at jeg måtte huske at bankkortet mitt lå i bukselomma. I irritasjon over hans undervurdering av mine evner til å holde kontroll på mine mest viktige gjenstander sa noe jeg noe slikt som ''Jada, hallo, jeg greier å passe på tingene selv, pass på dine egne saker, jeg er ikke dement enda''. Han fniste av meg, lite skjønte jeg at det var fordi han forutså hendelsesforløpet som fant sted dagen etter i butikken. Jeg ble tom for bleier, så da måtte jeg jo ta turen til butikken for å kjøpe bleier. Mikkel ble påkledd, og jeg kjørte uvitende til butikken, plukket opp en pakke bleier og gikk til kassa. Mannen bak kassen sa hvor mye jeg skulle betale, og jeg tok hendene i lomma for å ta frem bankkortet mitt før jeg innså det. Bankkortet var i bukselommen på buksa jeg hadde på meg dagen før. Min reaksjon var å se på han som stod bak kassen og si ''Husk på at bankkortet ditt ligger i bukselomma'', før jeg gikk ut, kjørte hjem igjen, lette over hele huset etter buksa før jeg fant den i vaskemaskina, for deretter å kjøre til en annen butikk og kjøpe bleier.

Jeg rekker ikke lengre å si - ''Kent, hvor er.....'', før han svarer - ''Ligger i kjøleskapet!''

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

4 kommentarer

kreativemeeg

24.04.2017 kl.16:00

Haha, unnskyld at jeg ler... Enda godt de klarte å kopiere nøkkelen :)
kreativemeeg: Stygt å flire. Haha, neida, det er fullt forståelig.
Ja, det var veldig bra. Tror jeg skal tilbake imorgen og kopiere opp 10 til og levere ut til diverse familiemedlemmer slik at jeg har backup når jeg går tom igjen.

kreativemeeg

24.04.2017 kl.16:17

Det høres jo ut som at det kan være en god ide ja ;)
kreativemeeg: Uten tvil slik som jeg holder på.

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits