Jeg skal aldri mer sove

I natt opplevde jeg noe guffent.

Astral Projection
Licensed from: Spectral / yayimages.com

Jeg la meg i senga og mediterte før jeg sovnet. Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet var at det var litt ensomt å sove alene når jeg ikke er vandt med det lenger, til tross for at Kent bablerogbablerogbabler. Egentlig, er det litt koselig. Mer husker jeg ikke før jeg sovnet, og sklei rett inn i drømmeland. Jeg er kjent for å ha rimelig spesielle drømmer, men i natt tok kaka. Det er ikke så mye jeg husker, men jeg husker at hele greiene var helt forferdelig. Jeg husker først at ett eller annet med at Kent gikk rundt ute, og plutselig var jeg i senga mi der jeg var i virkeligheten. Det som var så utrolig ekkelt, var at jeg følte et nervær og at noen var der, og det kjentes ut som om jeg var helt våken. Jeg klarte bare ikke å bevege meg. Jeg kjempet med meg selv, jeg prøvde så hardt jeg kunne å reise meg opp, jeg prøvde så hardt jeg kunne å våkne. Men jeg klarte det ikke. Plutselig hørte jeg kravlelyder, og jeg var overbevist om at Mikkel hadde kommet seg ut av sengen og krøp rundt på gulvet og ville at jeg skulle plukke han opp. Da fikk jeg selvfølgelig panikk og prøvde enda hardere å våkne, men jeg klarte det ikke. Jeg ble livredd og hørte en stemme prate til meg. Til slutt så bare POFF våknet jeg. Jeg så på klokken, den var halv 2. Mikkel lå selvfølgelig i senga si og sov og hadde ingen sjanse for å komme seg ut av senga. Jeg var kjemperedd, og det var såvidt jeg turte å legge meg ned igjen å sove. Når jeg sovnet igjen, ble det normal søvn på meg. Heldigvis.

Dette har selvfølgelig en helt naturlig forklaring. Dette er et fenomen som kalles Søvnparalyse eller hypnagogia. Dette er en tilstand hvor man drømmer samtidig som man er i ferd med å falle i søvn eller våkne, noe som gjør at hodet er våkent men kroppen sover. Det vil si, siden kroppen sover er man lammet eller paralysert. Man er lys våken, men kan ikke bevege seg og drømmen fortsetter i rommet man befinner seg i. De aller fleste opplever søvnparalyse et par ganger iløpet av livet, og jeg har allerede opplevd det før så jeg var heldigvis kjent med fenomenet.

http://www.tv2.no/a/6587208/

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lik meg på facebook

Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits