hits

3. plass allerede!

Trykk her for å komme til siden og stemme på meg!

Banners for Mammablogger-awards 2018

Da har jeg allerede krypt opp til 3 plass av 22 nominerte bloggere!

Dere er fantastiske! For det er ganske utrolig med tanke på at avstemningen startet ukesvis før jeg ble lagt inn på lista.

Har du ikke stemt enda? Trykk gjerne inn og stem på meg.

Stem på meg til Blogger-awards!

Trykk her for å komme til siden og stemme på meg!

Banners
for
Mammablogger-awards
2018

Slik går det når jeg ikke sjekker bloggen på evigheter og finner en kommentar om at jeg er nominert til å motta mammablogger-award. Da kommer jeg som en atpåklatt i konkuransen for å sanke inn stemmer, så alle har et stort forsprang. Men det er vel ikke for sent, er det vel? Ikke med mine lesere ihvertfall.

Premien er 4500 kr, og den blir fordelt etter %-andel av stemmene.

Klarer vi førsteplassen denne gangen også?
Avstemningen avsluttes 09. November dere, så vi har ikke så god tid!

2 bornefilmer du må se!

Filmer beregna til born kan og vere lærerikt for oss vaksne. Her er to filmer du burde se og kvifor:

Innsiden ut

I denne filmen møter vi følelsane som bur inne i menneska. Budskapet er viktig både for born og vaksne: Alle følelser har ein funksjon. Ein kan ikkje undertrykke sorg, for det kan gjere vanskelege opplevingar verre å håndtere.

Se opp

Den 78 år gamle grinebiteren Carl tek med seg huset sitt på ein høgtflygande reise til sitt borndoms draumemål. Budskapet handlar om å oppfylle draumer og leve det livet ein hadde planlagt, men aldri turt å leve ut. I opninga får me sjå Carl sitt liv i revy frå borndom til alderdom. Her får me sjå både kjærleik og smertefullt tap. Det vil eg seie er filmens høgdepunkt!

Har du sett desse filmane?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Svar på spørsmålsrunde

Betre seint enn aldri - her er svara frå spørsmåla som blei stilt i spørsmålsrunda mi April 2017. Har dokker fleire kleine spørsmål kan dokker leggje dei igjen i kommentarfeltet!

 

Kvifor sluttet du å blogge?

Eg har ikkje slutta å blogge. Berre tek nokon pauser innimellom.

Kjem du til å slutte å blogge igjen?

Med tanke på at eg no svarar på spørsmåla frå spørsmålsrunden frå April 2017 trenger eg vel ikkje utdype det noko meir. Eg skal prøve å halde det gåande, men eg kan ikkje love noko.

Korleis fekk du så kvitt hår som på bilete?

Ein må bleike håret så lyst som mogleg, og deretter tone det. Det eg har gjort er å farge håret blått, og farge det rosa etter at fargen har fada. Når rosafargen har blitt vaska ut har eg då endt opp med nesten hvitt hår. Når eg hadde heilt kvitt brukte eg toner og blåsjampoo.

Korleis går det med borna dine?

Dei har det supert!

Har du lyst på fleire born?

Vanskeleg spørsmål. Eg er ikkje synsk og veit ikkje kva framtida bringer.

Viss ja, kor mange?

Koman 😂 Menneskers nysgjerrighet kjenner ingen grenser. Eg veit no vel ikkje.

Har du lyst å gifte deg på nytt?

Dokker får vente og sjå.

Har du ein favorittblogger?

Eg les ikkje så mange blogger sjølv. Les ein del blogger om det å miste barn. Når det gjeld "vanlege" blogger, har eg veldig sansen for Sophie Elise. Fordi ho tek opp sammfunnskritiske tema og ikkje berre er ei pyntedokke.

Har du eit kjendiscrush?

Lady Gaga er vel det nærmaste ein kan kome.

Har du ein snapchat leserne kan fylgje?

Eg har ein vanleg Snapchat, men velgjer å ha den privat slik at eg veit kven som ser det eg deler. Har eit par som les bloggen min der då, av den grunn at dei tippa seg fram 😜 Men eg har ikkje lyst å ha så mange der. Dokker kan heller fylgje meg på instagram eller facebooksida mi.

Korleis klarer du å gå på høgskole samstundes som du er ålene med to born?

Merkeleg spørsmål. Eg klarer det no berre.

Får du mykje hjelp frå familien din?

Ikkje meir hjelp enn det eg trur er normalt å få frå familien. Dei stiller opp når eg treng det 😊 

Korleis er du så sterk?

Eg er ikkje så valdsamt sterk eigentleg. Eg berre gjer det eg må. Kan ikkje berre leggje meg ned å gi opp. Kindof fysisk umuleg.

Har du nokon oppdateringer om borneboka di?

Nei. Eg er alt for treig med det der. Det kjem når det kjem. Eg må fyrst og framst fokusere på meg sjølv, borna og skule akkurat no. Men den kjem.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Eit litt mindre vondt år

Me ynskjer alle eit betre år, men kva er ein god oppleving og kva er ein vond oppleving?

Me har fått den forståinga om at ein god oppleving er ein enkel oppleving. Når alt går på skinner og me ikkje blir mentalt utfordra. Når det går slik som me vil. Når livet ikkje svarar til forventningane gjer det vondt. Kvifor? Kvifor alltid meg? Kvifor skjer dette? Kvifor kan det ikkje berre gå slik som eg vil? Offermaska bli tatt på. Men det er ikkje meininga at livet skal vera enkelt. Viss alt går som me vil, blir me aldri utfordra og me kjem aldri til å vakse og læra. Dei vonde opplevingane, dei vanskelege stundane, det er dei som formar oss, lærar oss, utviklar oss, viser oss korleis det verkeleg er å vera eit sårbart lite menneskje i det gedigne universet. Eg ville aldri ha vore det forutan. Er ikkje dei vonde opplevingane eigentleg dei gode?

Livet er framleis vanskeleg og tomt utan Loke. Det er alltid noko som manglar og eg veit ikkje om eg nokon gong kjem til å kjensle på eit 100% godt nytt år igjen. Kanskje eit betre år, kanskje eit litt enklare år, men ikkje eit godt år. Ikkje på same måte. Ikkje på den naive, livet er så flott måten.

Eg velgjer å ynskje 2018 velkomen, utan forhåpningar og forventningar om ''betre tider''. Eg ynskjer 2018 velkomen med alle sine utfordringar.

2017 har vore eit relativt roleg og avslappande år samenlikna med 2015 og 2016. For alt eg veit kjem det til å fortsette på det viset framover, men eg tørr ikkje å håpe på noko.

Eg ynskjer alle mine nære og fjerne eit "litt mindre vondt" år, med litt meir glede og litt mindre sorg.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Spørsmålsrunde!

Så deilig med det flotte været som er utenfor idag - solen skinner. Nå skal jeg ta meg et bad og slappe av litt før jeg monterer den nye hylla til klesskapet til Mikkel og flytter klærne hans på plass. Det skal bli deilig med helg!

Jeg tenkte å ha en spørsmålsrunde på bloggen - så legg igjen en kommentar i kommentarfeltet her eller på facebook, og jeg vil svare på alt dere spør om.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

 

Englemamma

Førsteplassen i Blogger Awards gikk til...

...meg!

Tusen hjertelig takk til alle dere som har stemt på meg, for dette hadde jeg virkelig ikke forventet! Jeg synes selv at jeg fortjente det, men med tanke på at det var mange andre bloggere som var nominerte, (blant annet Anna Rasmussen, ellers kjent som MammaTilMichelle), trodde jeg at jeg ikke hadde noen sjanse overhodet. Men jeg stakk nemlig av med æren av førsteplassen og 5000,- kroner, og det hadde jeg ikke greid uten at dere alle hadde stemt på meg og spredd ordet videre! Jeg er dere evig takknemlig!

Jeg har allerede sagt det tidligere denne uken, men livet smiler virkelig til meg for tiden. Jeg har nå fått enda mer inspirasjon og positivitet til å holde ryggen strak og hodet hevet!

Jeg er kjempestolt av å si at JEG er vinneren av Saleducks Mom & Dad Blogger Awards 2015!

Bloggen min er ingen solskinnshistorie. Mitt navn er Marte Oline - ellers kjent som ''Jenta med det blå håret'', og jeg er mamma til snart tre barn. Ett englebarn i Himmelen, ett menneskebarn på jorden og en mageboer inne i magen. Jeg skiller meg ut fra de andre bloggerne som skriver om sminke og stressende småbarnsliv, for jeg skriver om hverdagen som ligger bak kulissene. Min hverdag som mamma, gravid, og ikke minst - englemamma-.


Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

#blogg #award #blogaward #blogawards #vinner #førsteplass #konkurranse #mamma #mammablogg #gravid #gravidblogg #bloggaward #bloggeraward

Nominert til å motta Blog Award!

Det eneste jeg trenger er at dere stemmer meg frem som vinner! Jeg er nemlig en av de nominerte til å motta Saleducks Mom & Dad Blogger Awards!

Trykk her for å stemme på meg!

De har valgt ut norske mamma- og pappabloggere de mener fortjener å vinne en Award. Jeg mener, som alle de andre nominerte selvfølgelig gjør, at jeg fortjener denne awarden. Jeg er den eneste bloggeren av de nominerte som skriver om det temaet jeg gjør, og jeg skiller meg ut fra mengden. Jeg ser at Anna Rasmussen (MammaTilMichelle) er på listen, så det er tøff konkurranse. Jeg er fortsatt i den tro at jeg fortjener en award mer en henne, da jeg synes bloggen hennes er dårlig skrevet, kjedelig og at barna blir i veldig stor grad overeksponerte (beklager). Men nå skal jeg ikke spore av og gå i dybden av hva jeg mener om å gi en 4åring egen Instagram konto, og heller holde meg til poenget.

Bloggen som vinner får 5000,- kroner, men viktigere enn det, ære og berømmelse. Hvis jeg vinner blir selvsagt pengene øremerket produksjonen av barneboken jeg holder på med slik at det kommer dere lesere til gode.

Avstemningen er allerede i gang, og den avsluttes 11. Februar klokken 12.00.

Bloggen min er ingen solskinnshistorie. Mitt navn er Marte Oline - ellers kjent som ''Jenta med det blå håret'', og jeg er mamma til snart tre barn. Ett englebarn i Himmelen, ett menneskebarn på jorden og en mageboer inne i magen. Jeg skiller meg ut fra de andre bloggerne som skriver om sminke og stressende småbarnsliv, for jeg skriver om hverdagen som ligger bak kulissene. Min hverdag som gift, mamma, gravid, og ikke minst - englemamma-.


Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

#blogg #award #blogaward #blogawards #nominert #konkurranse #stem #stemme #mamma #mammablogg #gravid #gravidblogg

Om jenta med det blå håret

Da var jeg her igjen, med nye løfter om å ikke slutte å blogge ut av det blå. Jeg begynte med blogging i 2009, men jeg slo ikke på stortromma før sønnen min døde i krybbedød i 2015. I tilfelle du er en ny leser som ikke har den minste anelse om hvem jeg er, vil jeg fortelle dere kortfattet om hvem jeg er.

Jeg er ei jente på 23 år, som fyller 24 den 1. November. Mamma til tre nydelige barn, ei jente på fem, en gutt på ett år og en liten engelgutt i Himmelen som knapt ble syv måneder gammel. Eldstejenta heter Debora, et bibelsk navn som betyr bie, og Himmelskatten heter Loke Alexander, som betyr luring og beskytter. Minstemann heter Mikkel Alexander, som er en skandinavisk versjon av Mikael, erkeengelen til Gud. Navnets betydning er et retorisk spørsmål, "Hvem er som Gud?", og Alexander er oppkalt etter Storebror Loke som betyr beskytter. Jeg ble mor i "ung" alder, og fikk min første da jeg var 18 år. Til tross for samfunnets tvil på både unge mødre, og iallefall unge mødre med blått hår, svarte klær, og piercinger (fysjameg), overrasket jeg alle og har til nå gjort en suveren jobb.

Meg, slik jeg ser ut fra utsiden.

Men jeg er mye mer en "bare" en mamma. Som person er jeg introvert, kunstnerisk, og utrolig nok veldig A4 (ifølge meg selv, alle som kjenner meg synes jeg er rar). Jeg er veldig glad i å uttrykke meg skriftlig, og det er nok en av grunnene til at jeg igjen starter en blogg. Jeg har tidligere gått 2 år på Ålesund Kunstfagskole, som var to veldig givende år, med flotte lærere og suverene folk i klassa. Jeg har også gått Design og Tekstil på VG2, så da sier det seg selv at jeg også er sydame. Jeg går nå Grunnskolelærerutdanning. (Så ikke alle unge mødre dropper utdanningen sin, så da er den myten busted).

Jeg bor i et turkist hus og kjører en turkis bil. Jeg har også en tøff turkis sykkel, med stor kurv frempå. Men nå er det vel ikke så viktig hvilken bil jeg kjører, eller hvilken sykkel jeg har, så jeg vil heller fortelle dere hvorfor jeg har begynt å blogge igjen.

Leserne og de fantastiske kommentarene. Det å bare kunne få ut hva man har inne i seg. Og til sist, den største grunnen, det å kunne hjelpe de som trenger det. Jeg kan prøve å skrive det selv, men jeg velger heller å lime inn et lite utvalg av de tusenvis av flotte kommentarene jeg har fått oppigjennom årene, for det beskriver mer en jeg klarer å forklare det. Etter at jeg mistet Loke fikk jeg en ny og enda viktigere grunn til å blogge, nemlig terapi.

 

- "Hei du... først gratulerer med en liten (egentlig ganske stor ;o) datter! Godt jobba!

Jeg kom ved en tilfeldighet inn på bloggen din fordi jeg prøvde å finne ut hvem Peter Steele var... Og nå har jeg sittet i ca en time og lest innleggene dine. Om forandringen fra før og etter graviditeten, om udugelige helsestasjoner, håper forøvrig de behandler deg penere der nå.... (Lagt til av Marte, dette er snakk om en av Helsestasjonene for ungdom i Ålesund Kommune, ikke den ordinære helsestasjonen i min hjemkommune. De er kjempesnille) Eller at du kan få et annet tilbud. Om valpefødsler og lillegullet som ble truffet av en bil. Om farget hår, babysenger, tanker og meninger, om egne meninger - sterke meninger og din meget oppegående forståelse av det meste! Jeg ler litt med deg, du svarer kjapt og ærlig på det meste - legger ikke noe i mellom og sier det som det er, akkurat som du vil og akkurat når du vil.

Det blir morsomt å følge deg videre, selvom jeg er noe sånt som 30 år eldre en deg, men jeg liker også å være ærlig når noen spør. Hvis jeg treffer nye mennesker som jeg skal/må forholde meg til, pleier jeg og spørre dem om hvordan de liker å ha det i sin omgang med andre (meg :o) Om de vil at jeg skal kalle en spade for en spade... eller om de er mer konfertabel med plastspade ;o) Men de som ønsker plastspaden får som regel ikke noe fra meg - jeg har levd i mange år med å pakke ting inn, gidder ikke det mer nå.

Debora fordi det bare dukket opp eller for Blondie?"

 

- "Veldig fint innlegg! Gir meg mot! <3"

 

- "Må helt ærlig si at jeg synes innlegget begynte veldig klisje, men etter å ha lest det satt jeg igjen med en enda større lyst til å leve :) Det er lenge siden jeg har hatt selvmordstanker nå, men man trenger virkelig en påminnelse på hva å leve egentlig betyr i ny og ne, så man ikke glemmer det og faller ned i "hullet" igjen hvis du skjønner. Jeg skal faen meg gjøre noe jeg vanligvis ikke ville ha gjort nå. Begynner å bli en stund siden."

 

- "Jeg er Sula-blogger selv og var innom noen andre blogger fra distriktet nå nettopp, og da leste jeg bloggen din fra i Mars om "Hvorfor ikke ta selvmord" og jeg syns det var imponerende godt skrevet. Det er veldig viktig at noen tør å sette ord på dette, og det er helt klart nødvendig å snakke med hverandre om ploblemer som man sliter med, så man ikke går til det skrittet å ta selvmord.Dette må du gjerne bruke i skolesammenheng, kanskje bruke det i en stil. Sende det til en avis, eller noe lignende. Det er altså mitt råd til deg. Virkelig lykke til!"

 

- "Takk for alle de fine ordene, du gir et nytt håp til en død sjel."

 

- "Virker som det ligger ganske mye bak dette, forøvrig synes jeg det er veldig godt skrevet - så godt at en merker at man reagerer."

 

- "Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, spesielt det første avsnittet. Du fant ordene som jeg ikke har klart å finne.."

 

- "Hjertelig tillykke med prisessa. Og så har du også valgt et bibelsk navn. Fantastisk. Og jeg kan i den forbindelse fortelle deg om den bibelske Debora, at hun var en modig dommer i Israel. Hun var sterkt troende, svært modig, og tok radikale beslutninger. Hun var salvet av Gud til å stå i front når de vant og seiret. Hennes motto var: Hvem kan da være imot, når Herren er med? Så jeg sier bare: Hjertelig lykke til, og Gud velsigne dere rikelig!"

 

Så da starter vi fra scratch!

Les mer i arkivet » Oktober 2018 » Mai 2018 » Mars 2018

Lik meg på facebook


Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.