hits

Amerikansk 50-talls restaurant!

Kanskje eg er veldig lett imponert, men eg fekk ein skikkeleg Pre-War Fallout følelse av denne restauranten! Veldig gjennomført, og ikkje minst barnevennleg!

Liker du 50-talls stil?

...og spiller du Fallout?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Vinterferie og 21°C!

Ikkje gale med ei uke i Spania! Når vi ankom huset viste gradestokken 21°C. Me drog fyrst på butikken og hamsta inn mykje god mat og alt det nødvendige, før klokka blei såpass at ungane måtte køye.

Idag har me vore på Rio Safari i Elche. Her er giraffer, løver, tigre, reptiler, sjimpanser, sjøløver og meir! Fyrst tok me eit safaritog igjennom parken, før me var på fugleshow og deretter sjøløveshow. Eg fekk eit suss frå sjøløva!

Før me drog heim måtte Alexander leite etter ein plass å kjøpe røyk. For dei selger ikkje det på butikkane. Han fant ei maskin på ein casinobar. Så då blei den konflikta løyst. Før ungane fekk kveldsmat og la seg, gjekk me ein tur rundt omkring i området og såg etter fisker. Kjekt. Gleder meg til imorgon og håper me finner på endå meir kjekke ting!

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Sjef i eget liv

På Mandag var jeg på foredrag med Ingvard Wilhelmsen. For dere som ikke vet hvem han er, er han en lege og professor emeritus med hypokondri og psykiatri som spesialfelt. Han har også skrevet tre bøker: "Sjef i eget liv", "Kongen anbefaler" og "Det er ikke mer synd i deg enn andre". Jeg har ikke fått lest bøkene enda, men det må jeg nesten gjøre!

Det han snakket om under foredraget gikk i at vi må begynne å være mer kritiske til tankene våre og at vi ofte duller med unødvendige bekymringer. Vi må akseptere å forstå at vi ikke har kontroll over hva som skjer i livet, og slutte og overtenkte og se for oss krisesituasjoner. Ofte er tankene våres bare tull, og vi bekymrer oss for ting som aldri hadde skjedd i virkeligheten. Altså, tenkte problemer og ikke reelle problemer. Katastrofetanker rundt situasjoner som ikke kan kontrolleres, er til ingen nytte og gjør bare vondt verre. Det vi derimot har kontroll over er holdningene våres til det som skjer i livet. Vi kan selv velge å tenke at det går bra og at flyet lander hvis vi har flyskrekk. Men vi vet aldri 100% sikkert. Vi kan også velge hvordan vi skal takle vonde opplevelser. Vi kan la det knuse oss, eller vokse av det.

Smart mann. Det er ikke mer komplisert enn det. 

Har du lest bøkene eller vært på foredrag med Ingvard Wilhelmsen?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Skyldfølelse på valentinsdagen

Alexander er fantastisk. Han kom hit tidligere på dagen etter at han hadde vært på arbeid og sa "Happy Valentines!! 😍😍". I tillegg hadde han kjøpt blåskjell som han skulle lage til middag.

Det er bare ett problem. Eller to.

Jeg liker ikke Valentines. Og jeg liker ikke blåskjell.

Jeg ble litt "ånei", og han skjønte fort at blåskjell ikke er helt... min greie. Men, han hadde tross alt kjøpt inn ingrediensene. Så han lagde blåskjell. Og en eller annen suppe som smakte blåskjell. Debora fikk også smake blåskjell, og det endte med grimaser og en klump spyttet ut av munnen. Jeg måtte jo smake jeg også, for altså... tanken var jo god, og han stod jo der og lagde det. Det endte opp med at jeg måtte stappe resten i munnen på Alexander etter at jeg tok en bitteliten bit. Og skylle munnen min i vann og gurgle. Og jeg tuller ikke. Jeg gikk litt skamfull bort til han og beklagde meg for at jeg ikke likte blåskjell, for jeg fikk helt ærlig uendelig dårlig samvittighet. Han mumlet noe om kongemåltid til seg selv, og sa at han skulle lage risotto til meg og Debora. Jeg sa at vi hadde karbonader i kjøleskapet, men det kunne vi for guds skyld ikke spise til middag (?).

Det var forresten de beste blåskjellene han hadde smakt. Til og med bedre enn dem han spiste i Sør-Frankrike. Følte meg litt barnslig når jeg satt der og spiste risotto og nektet å spise blåskjell. Man er vel ikke voksen før man drikker kaffe og spiser blåskjell? Jeg drikker ikke kaffe heller. Til din informasjon.

Så, jeg har funnet ut at jeg burde legge kjæresten min ut til salg for noen som virkelig fortjener han og ikke minst liker blåskjell. Dette er et kupp av en mann, så jeg tar ikke imot skambud. Den kan å vaske klær, støvsuge og er glad i matlaging. Klager ikke på noe, men kan komme med mange underlige kommentarer som får deg til å klø deg i hodet. 1983 modell, går som ei kule.

Neida

(joda)

Til mitt forsvar burde han ha forstått greia med meg og sære matvaner etter å ha vært sammen med meg nesten daglig i  8 måneder. Hallo, liksom?!?!?

Ja, har du fått servert blåskjell idag?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Morsdagshelga

No jobber eg hardt med arbeidskrav for å få dei ferdig før me reiser til Spania på Laurdag! For fyrste gong ligg eg langt foran innleveringsfristen. Hurra!

På Laurdag som var, var me på moa og spiste og shoppa litt. Ungane fant seg ei ballbinge. (Høyrer slike snåle rykter om at det kanskje blir ballbinge på rommet deira?).

På Søndag var me på besøk hos mamma.

No gleder eg meg berre slik til helga kjem! Blir godt å slappe av litt.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Nedtelling til Spaniatur!

10 dager igjen... Klarer nesten ikke å vente!

Har du noen reiseplaner?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

DIY revekostyme!

Idag var det karneval i barnehagen til Mikkel. Eg tenkte at det hadde vore perfekt og nusseleg om han var utkledd som ein rev. Difor leita eg moa rundt etter revekostyme, men det var ikkje til å finne. Så då tok eg saken i eigne hender og laga kostyme sjølv!

For å lage ein hale, trenger ein eit kvitt garnnøste, og eit oransje. Fyrst knyter ein ei lang flette i kvitt garn med 15 lengder like lang som ein vil halen skal vere, men lar det vere igjen ein del lause trådar på slutten. Ca 15cm lange. Så tek ein ein børste, og børster ut dei lause trådane til det ser ut som pels. Etter det tek ein oransje garn, og klipper til 15 lengder på 20cm. Ein tek ein tråd i midten og børster ut slik at det ser ut som pels. Ein treng vel omtrentleg 20 stykk av dette, alt etter kor lang halen skal vere. Så knyter ein fast dei oransje "pelsdottane" oppover fletta.

Øyrene er laga veldig enkelt. Eg tok eit øydelagt diadem, og klipte ut to doble reveøyrer i filt som eg fyrst limte på med tekstillim. Det satt ikkje så godt, så eg sydde dei fast for hand i tillegg. Deretter tok eg tekstillim på øyrane, og la restane frå garnet som blei børsta (det blei mykje garn som såg ut som ulldottar når eg lagde halen) på øyrane. Ferdig!

Kva synes du er det kulaste karneval kostymet?

Nokon som har lyst på ein meir skikkeleg tutorial med bilete av korleis ein lagar hale?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Det snør, det snør... tiddeli DUN!

Eg har i fleire år hatt ei dunjakke. Ei dunjakke eg har grodd inn i. Sunnmøring som eg er, kjøpte eg den på tilbud for 299,- kroner. Det er veldig billig for ei Bergans Dunjakke. Poenget er ihvertfall; eg grodde inn i den.

Så skjedde det noko forferdeleg. Eg veit ikkje korleis, men den fekk fleire hull. Det eine hullet begynte lite, men vakste seg større for kvar dag som gjekk. Fyrst datt det berre ut eit par flygande dunfjær ein gong innimellom. Til slutt måtte eg strategisk planlegge korleis eg gjekk for at det ikkje skulle kome ei sky med dun ut. Tantebornet mitt på min alder lo av meg fordi bilen min var full av dun.

Men ny jakke, det ville eg ikkje kjøpe meg.

Så kom skjebnedagen. Onsdag den 31 Januar 2017. Eg var på politistasjonen for å fikse pass til eldstejenta. Det kom ei dame og ropte opp nummeret eg hadde på lappen min. Eg reiste meg opp. Når eg reiste meg opp flaug det dun ut av hullet. Og det var ikkje litt dun. Det såg ut som nokon hadde tatt med seg ei pute og reve den opp midt på venterommet. På andre sida av lokalet satt der eit par som begynte å skrattflire. Høgt. Dama som kom for å rope opp nummeret mitt fniste. Når eg var ferdig og på veg ut satt dei som såg meg endå på venterommet. Stolen eg satt på var kvitkledd av fjær. På gulvet låg det noko som likna på små snøflak. Dei begynte å fnise med ein gong dei såg meg og speida etter meg når eg gjekk ut.

Eg tenkte at no var det verste over. No kom det ikkje meir dun. Det kunne no ikkje vere meir igjen. Så eg gjekk på Moa med Debora. Plutseleg høyrte eg nokon bak meg: "Oi... Snør det??", sa ho til mannen som gjekk ved sidan av ho. "Nei.. dette er ikkje snø..?". Eg begynte å gå litt fortare. Ho lo etter meg og berre: "Er det du det snør frå?". Eg berre "Ja".

Så altså. Eg kjøpte meg ny jakke.

...var den fin?

 

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Oktober 2017

Lik meg på facebook


Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.