Lukket dør

Jeg sitter bak en lukket dør.

 

Plutselig banker det på.

Jeg titter ut

igjennom nøkkelhullet.

Der står du,

øynene dine treffer mine

når jeg skimter ut.

Du sier ingenting,

men jeg vet

at du vil inn.

Det er så mye rot her inne..

Jeg blir usikker

om du kan takle det.

Usikker på

om rotet mitt vil jage deg ut.

Og kanskje mest av alt

redd for at du skal komme inn

og hive alt jeg har her inne rundt deg,

slik at jeg får

enda mer å rydde.

 

Det har alltid vært vanskelig å slippe inn til meg.

Her er så mye,

og jeg føler meg så sårbar

hvis du får se det.

En gang var her ryddig

og jeg hadde kontroll.

Men hver gang noen slipper inn,

uavhengig av

om de bryter opp døren

eller om jeg frivillig åpner opp døren på vidt gap,

så ser det verre ut enn når de kom.

Selv om de sier at de skal hjelpe meg å rydde

roter de det bare til.

 

Jeg sitter bak en lukket dør,

du banker forsiktig,

vil inn.

 

Jeg prøver å slippe deg inn til meg.

Så vanskelig å åpne.

Steps leading to door showing light
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Kom Mai, du skjønne milde...

''Kom, mai, du skjønne, milde, 
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn! 
Hvor ville jeg dog gjerne 
at jeg igjen deg så! 
Akk, kjære mai, 
hvor gjerne gad jeg i marken gå!''

Idag er dagen her igjen. To år har gått siden jeg mistet Loke og jeg vet ikke hva jeg skal si. Selv om jeg har sagt at jeg ønsker å gjøre om på bloggen, føler jeg at jeg på slike dager må nevne han.

Det er noe spesielt med kontrasten i Mai måned. Blomstrene spirer, solen titter frem og våren marsjerer inn. Alle smiler og er glade og den 17.Mai er det Norges nasjonaldag, også omtalt som barnas dag. Samtidig er Mai for meg dødens måned. Jeg husker godt hvor vondt det var å høre fuglekvitter, glade mennesker og høre om ''barnas dag'' i 2015. Selvfølgelig var det vondt, jeg hadde akkurat mistet sønnen min. Jeg kunne ikke forstå hvorfor verden ikke bare stoppet opp, for meg stoppet jo hele verden opp når Loke døde. Mai måned er vond, kontrasten kan gjøre den enda litt vondere. Den dag idag skulle jeg ønske at jeg kunne få sønnen min tilbake, selv om jeg har akseptert at han er død. Jeg savner ikke bare det han var, men det som aldri ble. Loke skulle blitt 3 år nå i September 2017. Jeg skulle egentlig hatt en treåring. Istedet har jeg en gravstein, og det føles urettferdig. Jeg forstår den dag i dag ikke hvorfor jeg måtte miste Loke, jeg var jo så glad i han. Dessverre er det ikke alt vi kan forstå, og vi må bare akseptere det. Nå to år senere vil jeg si at sorgen er relativt lett å bære, for det har blitt en vanesak. Jeg har ikke glemt Loke, jeg tenker på gutten min hver eneste dag. Men jeg har lært meg å leve med smerten, for jeg vet hvor smerten kommer fra. Smerten kommer fra den dype kjærligheten jeg hadde - og enda har, for mitt barn. All smerte i hele verden er verdt den kjærligheten jeg enda har for Loke Alexander.

LES innlegget jeg skrev den 12.Mai 2016 som heter ''Posttraumatisk vekst''

Helt til slutt ønsker jeg å dele dette utdraget fra et annet innlegg om takknemlighet:

''Å fortelle meg at jeg skal fokusere på det positive gir ikke mening. Det finnes ikke noe positivt i at sønnen min døde. Jeg er takknemlig for det jeg har - men også lei meg for barnet jeg mistet. Jeg er ikke bare en av delene. Sorgen og gleden går hånd i hånd. Det at jeg sørger betyr ikke at jeg er utakknemlig, jeg vil heller si at sorgen kommer av en takknemlighet ovenfor noe som jeg har hatt som ble revet så brått ifra meg.

Idag håper jeg at alle som har barn er takknemlige for at middagsbordet er så fullt som det skal være - for det er virkelig den største velsignelsen man kan få. Husk på alle foreldrene som har en tom stol med bordet. Tenk på hvor vanskelig hverdagen er for dem som mangler ett barn eller flere på jorden, og vær takknemlig for at du er så heldig at du har hvert eneste ett her med deg. For alle er dessverre ikke like heldige.

Med første øyekast kan jeg kanskje virke utakknemlig - men jeg tror ikke noen kan være like takknemlige over noe som de som har opplevd et vondt tap. Se igjen. Takknemligheten min gå dypere enn man skulle tro, for jeg vet hvor fort et barn kan bli revet ifra meg. Jeg vet hvordan det føles når noen river barnet mitt brutalt ut av armene mine og jeg aldri får se det igjen. Jeg tar aldri noe for gitt lenger, for jeg vet at det kan bli borte med et knips. Så vær så snill, ikke be meg om å være takknemlig for det jeg har når jeg deler mine sorger. Jeg er ikke lei meg fordi jeg velger å se på verden med negative øyne. Jeg er lei meg fordi babyen min er død.

Ikke tro at jeg er utakknemlig fordi jeg er lei meg, og ikke tenk at jeg ikke sørger lenger bare fordi jeg kan tenke positivt. Istedet for å tro at du forstår hva jeg føler, spør megSpør meg om de tomme armene mine, og jeg vil takknemlig og positivt fortelle deg om den nydelige gutten som skulle fylle dem. Spør meg om gutten som lærte meg å holde hodet over vann. Spør meg om han som lærte meg at kjærligheten er større enn døden, spør meg om han som lærte meg at jeg kan overleve det umulige. Spør meg om min største velsignelse og min største sorg - spør meg om min sønn.

Husk han like godt som du husker meg. Inviter han også, når du inviterer meg. Jeg ønsker at du husker at han levde. Del hans historie, hans kjærlighet, hans minne, hans liv. Hvis du vil lette hjertet mitt mer - si navnet hans høyt. Ofte. Uten å nøle.''

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Grunnen til at du ikke er lykkelig:

Hvorfor er du ikke lykkelig i livet ditt?

Still deg selv dette spørsmålet. Jeg har en litt merkelig forklaring på hvorfor du ikke er lykkelig: Du er ikke lykkelig fordi du ikke ønsker å være lykkelig. Du ønsker rett og slett ikke å være lykkelig.

Det høres ganske spesielt ut, og du spør sikkert deg selv: Hvorfor skulle jeg gjort det mot meg selv? Hvorfor skulle jeg ikke ønske at jeg var lykkelig? Hvorfor skulle jeg torturert meg selv med vilje på den måten? - Det er et interessant spørsmål, så la oss se en titt på hvorfor du gjør dette mot deg selv.

La meg stille deg et nytt spørsmål: Ønsker du å være ubetinget lykkelig? Og før du svarer ''Selvfølgelig. Hvem ønsker ikke å være lykkelig uansett årsak?'', så tenk deg om en gang til. Ønsker du virkelig å være ubetinget lykkelig? La meg forklare deg hva ubetinget lykke egentlig betyr, for de fleste mennesker ønsker å være betinget lykkelig. Betinget lykke betyr at alt går din vei i livet og du er lykkelig. Det er enkelt - og de fleste prøver å bli lykkelig på denne måten. Problemet er at det ikke fungerer. Hvorfor fungerer det ikke? Tenk deg om.

Hva trenger du for å være betinget lykkelig?

Jo du trenger:

Oksygen

God mat

Vann

En stabil jobb

Bra økonomi

En trygg bosituasjon

Et harmonisk forhold

Mange venner

Et stort nettverk

Godt sexliv

Morsomt sosialliv

En trygg familie

Underholdning

En mobiltelefon

En datamaskin

Ditt og datt og ditt og datt... Listen varierer selvfølgelig fra person til person, men du skjønner tegningen. Du trenger alle disse tingene for å kunne føle deg lykkelig. Hundrevis, kanskje tusenvis av ting må være til stede i livet ditt i hvert øyeblikk for at du skal tillate deg selv å føle deg lykkelig. Hva skjer hvis du mangler bare en av disse tingene? Jo, du er ikke lengre lykkelig. Hvorfor ikke? Jo, fordi du har valgt betinget lykke. Det er det betinget lykke er, å være lykkelig når alt går din vei, og ulykkelighet når det ikke går din vei. At alle disse tingene skal være tilstede hele tiden, hva er sjansen for det? Veldig liten, sant?

Buddha statue
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Men la oss snakke om ubetinget lykke. Du tenker sikkert at det er lett å takke ja til ubetinget lykke, for hvem ønsker da ikke å være lykkelig uansett omstendigheter? Å takke ja til ubetinget lykke vil si at du er lykkelig uansett hva. Kan du takle det? Det er ikke så enkelt som det høres ut som. Hvis du velger å være ubetinget lykkelig betyr det: Du er lykkelig selv om du ikke får den maten og boligen du ønsker. Du er lykkelig selv om noen irriterer deg i trafikken. Du er lykkelig selv om noen slår deg ned uten grunn. Du er lykkelig selv om firmaet ditt går konkurs. Du er lykkelig selv om du mister jobben og blir arbeidsledig. Du er lykkelig selv om hele familien din og alle vennene dine går imot deg. Du er lykkelig selv om du blir skilt fra noen du har vært gift med i 10 år. Du er lykkelig selv om du mister alt du eier og ender opp fattig på gata. Du er lykkelig selv om barnet ditt dør. Du er lykkelig selv om hele familien din blir myrdet. Du vil fortsatt være lykkelig. Kan du takle det? De fleste mennesker takler det ikke.

Det er egentlig litt morsomt. Det du har gjort hele ditt liv er å sette opp en liste med regler og betingelser for at du skal tillate deg selv å føle deg lykkelig. Du forteller deg selv at: ''Jeg vil være lykkelig når jeg har nok penger i banken, når familien min gjør det godt, jeg har et stort fint hus, en god karriere, 3 barn og et harmonisk ekteskap. Da vil jeg være lykkelig''. Når jeg forteller deg at du kan være lykkelig uten alle disse tingene blir det problematisk for deg. Dette er fordi hele motivasjonssystemet ditt er bygd opp på at du bare tillater deg selv å være lykkelig når du har oppnådd visse ting. Når jeg sier at du kan være lykkelig uten alle disse tingene stjeler jeg nesten motivasjonen din. Hvis jeg sier til deg at du kan være lykkelig uten en jobb, så tenker du sikkert: Hvorfor skal jeg gå på jobb da? Hvis du kan være lykkelig uten å at en utdanning, hvorfor skal du da ta en utdanning? Hvis du kan være lykkelig uten å trene, hvorfor skal du da trene? Hvis du kan være lykkelig uten suksess, hvorfor skal du da jobbe så hardt for suksess? Mange mennesker kommer til å reagere med å si: ''Men vent. Jeg ønsker en god jobb. Jeg ønsker masse penger. Jeg ønsker et harmonisk forhold. Jeg ønsker et stort hus. Jeg ønsker å ha suksess. Jeg vil ha disse tingene. Jeg vil ikke tillate meg selv å være lykkelig før disse tingene skjer, for dette er hva jeg trenger for å bli lykkelig''. Vel, det er flott. Men da ønsker du disse tingene og ikke å være lykkelig. Her kommer vi inn i kjernen av problemet, og det er at du ikke vet hva du skal gjøre når du faktisk er lykkelig fordi du blir motivert av å jage etter lykke. Du har laget haugevis med betingelser over hva du tror du trenger for å være lykkelig, men du glemmer at det du egentlig ønsker er å være lykkelig og ikke betingelsene i seg selv. Hvis du tror at du må ha en stor familie, en god jobb og masse penger for å være lykkelig burde du tenke omvendt. Det du må gjøre er å fokusere på å være lykkelig og ikke på betingelsene du har satt. La meg gi deg et eksempel på at du har satt masse penger som betingelse for at du skal være lykkelig og at du jobber hardt i 10 år og får masse penger. Det du sitter igjen med er masse penger, ikke lykke. Det er lett å tenke at det er greit, men det er ikke greit. For man glemmer at det man egentlig ønsker er å være lykkelig og at det var derfor man ønsket masse penger i utgangspunktet. Mennesker ønsker egentlig å være lykkelige. Mennesker ønsker ikke mobiltelefoner, store hus, hytte med havet, penger og suksess. De ønsker å være lykkelige og tror at disse tingene er nøkkelen. Hvis du velger å være ubetinget lykkelig, er å være lykkelig målet ditt og ikke betingelsene. Det betyr at hvis du oppnår det har ingenting annet betydning for deg. De fleste takler det ikke. De tenker at da har de ikke lengre en grunn til å gå på jobb, de har ikke lengre en grunn til å spise god mat, de har ikke lengre en grunn til å gå på skole, de har rett og slett ikke lengre en grunn til å gjøre alt som de gjør. Og det stemmer forsåvidt. Dette stemmer fordi motivasjonssystemet til mennesker er bygd opp på helt feil grunnlag. Og du lurer på hvorfor du har problemer med å motivere deg selv? Kan det være fordi du motiverer deg selv på feil grunnlag? Vi mennesker motiverer oss selv med å gi belønninger og straff. En av måtene vi gjør det på er å for eksempel fortelle oss selv at: ''Jeg vil være lykkelig når jeg har 100.000 kroner i banken. Da får jeg lov å være lykkelig'', ''Jeg vil være lykkelig når jeg har fått toppkarakterer i alle fag'', ''Jeg vil være lykkelig når jeg starter et firma som forandrer verden'', ''Jeg vil være lykkelig bare hvis jeg går på trening idag og trener i to timer. Hvis jeg gjør det, da vil jeg være lykkelig''.

Golden Buddha
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Det jeg prøver å si er: For å svare ja på spørsmålet ''Ønsker du å være lykkelig?'' må du kunne svare ja på spørsmålet om du ønsker å være ubetinget lykkelig. Det vil si at du må tillate deg selv å være lykkelig selv om du går på trening og bare har energi til å trene i en time istedet for to. Det vil si at du må tillate deg å være lykkelig selv om du er lat den uken og ikke går på trening i det hele tatt. Det vil si å være lykkelig selv om man stryker på alle fag i eksamen. Se for deg det. For mange høres det ut som en forferdelig ide. Det er fordi man mister motivasjonen siden det er bygd opp på straff og belønning. Det er en veldig umoden form for motivasjon selv om de aller fleste mennesker bruker den, det er på samme måte man motiverer en hund. Du har gjort deg selv til en hund, det er det du har gjort. Du har trenet deg selv uten at du har visst det til å fungere på samme måte som en hund. Når du for eksempel går på trening gir du deg selv en belønning, det kan være alt fra god mat til bare å tenke for seg selv at man har vært fornuftig idag og føle seg stolt. Denne belønningen var ikke til stede før du var på trening, og her kommer vi til problemet. Når du velger betinget lykke er det garantert at vi ikke er lykkelige før vi føler at vi ''fortjener det''. Det er garantert at vi blir ulykkelige. Det er garantert. Det er garantert på grunn av strukturen vi bruker i livene våre, så ikke bli overrasket når du aldri blir lykkelig. Det er ikke noe som ikke fungerer, blir du ulykkelig viser det at alt fungerer slik som det skal med tanke på strukturen du bruker. Det du må gjøre er å endre strukturen hvis du vil oppnå noe bedre. Dette er en skummel prosess fordi den endrer både måten vi motiverer oss selv på og hvordan vi ser på livet.

Hvis du forteller noen at du var lykkelig imens hele familien din ble myrdet ville de fleste reagert med å kalle deg et monster og tenkt at du ikke har lov til å være lykkelig imens hele familien din ble myrdet. Som om din lidelse i det hele tatt hadde hjulpet på den situasjonen. Tenk dypere på det, hvordan hjelper det på situasjonen at du sitter og gråter over det som skjer? Det hjelper ikke. Mange tenker nok at dette er absurd og på hvordan jeg klarer å komme frem til dette, og jeg sier ikke at jeg hadde vært lykkelig hvis noe slikt skjedde med meg, jeg sier dette for å vise hvor merkelig det høres ut og for å sette på spissen hvordan vi setter betingelser for lykke. Hvis du hadde følt deg lykkelig imens familien din ble myrdet, da hadde du sett på deg selv som ond. Fordi motivasjonen din er bygd opp slik at du tror at hvis du hadde vært lykkelig hadde du ikke gjort noe med det. Du trenger å virkelig få panikk og freake ut for å handle kjapt. Det gir ikke mening for deg at familien din blir myrdet og du er lykkelig men gjør den riktige handlingen for å redde dem uansett. Hva er vitsen når man er lykkelig uansett? Det er vanskelig for deg å forstå dynamikken. Vi mobber oss selv med våre egne følelser og bruker dem som straff og belønning for å få oss til å handle riktig.

Det vi må gjøre er å endre fundamentet på hvordan vi blir motivert. Du må være villig til å innse at akkurat nå ønsker du ikke ubetinget lykke. Fordi du har bygd inn de handlingene du gjør inn i din personlighet for å fortsette å gjøre dem. Fordi ekte motivasjon er vanskelig for deg har du heller fortalt deg selv at: ''Jeg er en arbeidskar, så jeg er den type menneske som går på jobb hver dag til riktig tid'', ''Jeg er et familiemenneske, så jeg behandler familien min bra'', ''Jeg er et sunt menneske, jeg er den type menneske som går på trening og spiser bra'' osv osv osv. Noen gjør det tilogmed omvendt: ''Jeg er ikke den typen menneske som står opp tidlig, jeg er ikke den type menneske som liker denne jobben, jeg er ikke den type menneske som er mye ute i friluft og trener''. Grunnen til at man gjør dette er for at det skal være enkelt for oss å motivere oss selv til å gjøre de handlingene vi ønsker å gjøre. Det blir enkelt hvis man tenker at man ER disse tingene, at det er en del av hvem man naturlig er som menneske for da blir man motivert til å gjøre dem. Nå tenker du sikkert: Hva er galt med det, da? Vel, det kan bli ganske problematisk når de tingene du har flettet inn i din personlighet ikke egentlig produserer lykke for deg. Vel, la oss si at du har flettet inn at ''du er en arbeidskar, du jobber hardt og er alltid tidsnok på jobb'' inn i personligheten din. Problemet kommer at når du fokuserer på dette blir dette en høyere prioritet for deg enn lykke fordi det er en del av din identitet. La oss si at jeg sa til deg ''EY, du jobber voldsomt masse, sikkert over 100 timer i uka, du sliter deg ut og det ser ikke ut til å gjøre deg lykkelig. Du lider. Slutt med det'', så hadde du sikkert svart ''Nope. Kan ikke gjøre det, Marte. Kan ikke det''. Hvorfor ikke? ''Fordi det er den jeg er''. Men det gjør deg ikke lykkelig? ''Nope, men det betyr ingenting, for det er den jeg er''. Der er problemet. Når noe har blitt en del av din identitet er det så vondt for deg å gå slipp på det at du ofrer lykke med å holde fast på det. Uansett om det gjør deg ulykkelig. Det er vanskelig å gi slipp på deler av sin identitet for da er det lett å føle at man ikke vet hvem man er. Dette gjelder også dårlige vaner som at man ikke er en morgenfugl, at man er en rolig person som ikke ønsker å trene og at man ikke ønsker å være i aktivitet fordi man bare er sånn. Hvis du ikke er en arbeidskar, hvem er du da? Hvorfor skal du gå på jobb imorgen? Skal du bare slutte å gå på jobb? Slik at du får sparken og mister huset og kona di skiller seg fra deg siden du ikke bidrar økonomisk til familien? Ser du hvor langt hodet greier å dra det? Derfor må du holde fast på å være øremerket som ''arbeidskar'' for å ikke miste alt du har. Men du har mistet fokuset til det som er det viktigste: Å være lykkelig.

Buddha statue
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Du har alle disse reglene om hvordan være lykkelig. Det høres sikkert helt tåpelig ut for deg når jeg sier til deg at grunnen til at du ikke er lykkelig er fordi du ikke tillater deg selv å være det. Du kommer til å si at: ''Nei, Marte, det er helt tåpelig. Grunnen til at jeg ikke er lykkelig... la meg se, her har du en liste med hundre ting jeg trenger i livet mitt for at jeg skal være lykkelig''. Jeg er her for å fortelle deg at det er en bastant løgn. Det er TULL, det er et av de største spillene hodet ditt spiller med deg. Å gi deg en liste og la deg tenke at det bare er å oppnå alt på denne listen for å bli lykkelig. Det kommer aldri til å funke. Det kommer ALDRI til å funke. Det er umulig. Fordi det du jakter på er ikke å være lykkelig.... Det er alle de tåpelige tingene du har på lista di. Du er knyttet til tingene på lista, ikke lykke. ''Jeg kan bare være lykkelig hvis jeg har mindre enn x i fettprosent'', ''Jeg kan bare være lykkelig hvis kjæresten min er sånn og sånn'', '' Jeg kan bare være lykkelig hvis jeg spiser sushi tre dager i uka'', ''Jeg kan bare være lykkelig etter en god natts søvn'', ''Jeg kan bare være lykkelig hvis jeg ikke har bråkete naboer'', ''Jeg kan bare være lykkelig hvis.....''. SLUTT MED DET. Alle personer har forskjellige regler i hodet, men det er veldig få som ser hvor problematisk det er for livskvaliteten. Disse reglene kommer gjerne i oppveksten og man plukker opp og lager sine egne etter hvert fra ytre påvirkninger.

Så, her har du det. Og du lurer på hvorfor du ikke er lykkelig? Du vil aldri bli lykkelig om du fortsetter i samme spor.

Det du må gjøre er å innse at det er et tåpelig spill hjernen din spiller med deg, hva skjer om du gir slipp på noen av disse reglene? Det er dessverre veldig vanskelig å gi slipp på disse reglene, men det er verdt det. Man må gå dypt inn i seg selv og utforske regler som har blitt opprettet i sin egen barndom, det er hardt arbeid. Det kan også være moralske faktorer som gjør dette vanskelig, om du har en regel om at du bare kan være lykkelig om du går til kirka hver søndag eller gjør frivillig arbeid.

Men det du kommer til å innse hvis du jobber med å bli kvitt disse reglene, og du er lei av å slite deg igjennom livet dag etter dag etter dag etter dag.... Er at du er nødt å akseptere ubetinget lykke på et eller annet punkt. Du må bare tillate deg selv å være lykkelig selv om hundrevis av dårlige omstendigheter blir kastet på deg etter hverandre. Du må tillate deg å være lykkelig uansett. Uansett om du får sparken, går personlig konkurs, blir forlatt, mister venner, har mye gjeld, uansett. Du må tillate deg å være lykkelig uansett. Det høres kanskje absurd ut, men det er slik menneskelig psykologi fungerer.

Det man må gjøre er å konfrontere reglene og spørre seg selv: Hvorfor tror jeg at trenger jeg dette for å være lykkelig? Svaret ligger som regel at langt inn i psyken din føler du at du mangler noe på en eller annen måte. Et tomrom som må bli fylt. Man tror at hvis man fyller dette tomrommet, blir man hel. Problemet er at dette tomrommet ikke kan bli fylt med ting, mennesker, suksess eller oppnåelser. Det eneste du kan gjøre er å grave i underbevisstheten din og innse at ''ÅJA. Dette tomrommet er en illusjon. Det er faktisk ingen hull i meg og det er ingenting som mangler. Hvert øyeblikk i livet mitt er jeg hel. Det er ingenting mer som jeg trenger, selvfølgelig er det fint om jeg får gode opplevelser og jeg vil ikke takke nei til en god middag eller et godt forhold hvis det kommer til meg, men jeg trenger det ikke for å gjøre meg lykkelig.'' Du lurer kanskje på hvorfor du skal gjøre alt du gjør i livet hvis det ikke gjør deg lykkelig. La oss se for deg at du blir tilbydd yndligsretten din til middag men at å ta den imot ikke gjorde deg lykkelig, ville du uansett tatt imot? Se for deg at du ikke trenger denne middagen i det hele tatt og at den ikke får deg til å føle deg noe gladere. Det vi kommer frem til er at livet bare er en rekke med erfaringer, og at en erfaring ikke nødvendigvis er bedre enn en annen. Uansett om vi forteller oss selv at noen erfaringer er sååå mye bedre enn andre. Det man innser etter hvert som man jobber med selvrealisering er at erfaringene har liten betydning, det har ingenting å si om jeg spiser denne retten eller ikke, det har ingenting å si om jeg har sex eller ikke, det har ingenting å si om jeg er i et godt forhold eller ikke, at man kan lære å nyte alle erfaringer. At selve opplevelsen i seg selv er noe å nyte, selv om det er en erfaring som er smertefull. Uutholdelig smertefull. Selv den erfaringen i seg selv er en magisk ting. Over tiden har vi blitt frakoblet fra magien i at det i det hele tatt er en erfaring. Som voksne har vi fått denne oppfatningen av at glede er bra og smerte er forferdelig, så vi gjør alt vi kan for å maksimere gleden og minimere smerten. Det slår tilbake på oss og fungerer ikke i praksis.

Det man kan gjøre for å oppnå ubetinget lykke, som er mulig selv om det er vanskelig, er å begynne å se alle opplevelser for det de er og være takknemlige for det de er. Selv om det er en opplevelse som i seg selv ikke gir glede og er smertefull, kan man være takknemlig for magien i erfaringen i seg selv. Missforstå meg rett, jeg forstår at mange opplevelser er vanskelig å være takknemlig for, og jeg sier ikke at jeg er perfekt og takknemlig for alle opplevelser. Men med tiden har jeg tilogmed funnet et snev av takknemlighet for Lokes død og andre omstendigheter som er regelrett forferdelige i seg selv. Det jeg prøver er å forme et ideal som kan være gunstig å strekke seg mot og unngå å gjøre ting som man gjør. For da kan man innse at man jakter etter lykke på feil sted.

En måte å måle hvor selvutviklet man er og hvor lykkelig man er, er å se for seg at man blir plassert i en svart boks uten lys. Der er ingen mennesker, ingen underholdning, ingen telefon eller noe. Det er bare deg selv og mørket, en plass å gå på do og du får servert mat og drikke ved behov. Her må du sitte for resten av livet. Hadde du klart å være lykkelig? De fleste hadde svart klart nei. Hvordan være lykkelig uten menneskelig kontakt, underholdning, sosialliv, kjærlighet og alt annet? Det er jo dette mennesker trenger for å kunne leve et godt liv, alle forskere sier at vi er sosiale individer? Det er bullshit, vi trenger ikke noe som helst. Ikke-selvutviklede mennesker trenger dette for å leve et godt liv. Høyt selvutviklede mennesker trenger det ikke. Du trenger det ikke, problemet er å innse det. Det er et stort hinder. Det er ikke nok for deg at jeg forteller deg det for å få deg til å tro på det for du har fortsatt alle disse behovene inne i deg. Du må spirituelt rense deg for disse behovene for å innse det. Det er det å bli opplyst handler om, om å rense vekk alle behov som man har. Tilogmed behov som mat, vann og oksygen. Missforstå meg rett, jeg forstår at du ikke hadde levd lenge uten dette, men det at du føler at du trenger dette for å bli lykkelig er problemet. Ja, du dør uten oksygen, men du kan faktisk utvikle deg selv til et så høyt nivå at du ikke trenger oksygen. Det vil si at det er mulig å overvinne frykten for døden. Hvis man ikke frykter døden er ikke oksygen noe man føler at man trenger. Noter deg at selv om du ikke trenger noe betyr det ikke at du unngår det for resten av livet, det betyr rett og slett at du ikke trenger det. Tilbake til boksa, hvis du var virkelig-virkelig høyt selvutviklet hadde du ikke hatt noe problem med å leve i en boks. Uten kjærlighet, kontakt med mennesker, uten penger, uten alt. Det hadde ikke vært noe problem for deg. Hvorfor ikke? Det du ikke innser er hvor vidunderlig det føles å enkelt å greit være bevisst. Du har ingen anelse om hvor bra det kan få deg til å føle bare med å innse at du er bevisst. Et ordinært menneske, om vi putter det i en boks på den måten kalles det tortur. Men det er bare tortur fordi det ordinære hodet er så lite utviklet. Hvis man er veldig høyt utviklet kan det hende at man hadde likt å bo i en boks og fått servert mat slik at man kunne sitte og meditere 24 timer i døgnet. Men for et menneske som ikke har utviklet seg selv og tenkt over hvem de er føles det ut som jeg snakker humbug, ikke menneskelig psykologi. På grunn av at det er så få som har forstått dette og selv om jeg regner med at du ikke kjenner noen som er så selvutviklet, så finnes de. De er sjeldne, men de finnes. Det handler om å løsrive seg fra alt av behov. Det finnes mennesker som lever idag som er så løsrevet fra å trenge noe som helst at de egentlig ikke bryr seg om de får oksygen og kunne levd i en boks og vært lykkelig. De puster, lever og gjør normale ting og lever ikke i bokser. De har bare løsrevet seg fra alle behov de har. Bare tenk på hvor bra livet føles for disse menneskene. De lever ikke lykkelige i en boks, de lever i en ekte rik verden med farger, lys, mennesker, biler, kjærlighet, teknologi, dyr og alt det fantastiske som finnes. De kan virkelig suge alt dette inn til seg fordi de har løsrevet seg fra det. Løsrivelse gjør deg ikke deprimert, løsrivelse gjør ikke at du ikke oppnår noe og løsrivelse gjør deg ikke umotivert. Det er ikke slik at du tenker at ''Det har ingenting å si, så jeg gidder ikke å gjøre noe'', det fryser deg fast slik at du gjør akkurat det du vil. Total frihet. Med denne friheten kunne du fått nytelse av absolutt alt. Mye mer enn hvis du trengte noe. Har du tenkt over at hvis du gjør noe som du har stor glede av å gjøre men som du har et behov for, så lider du uansett? Se for deg at du spiser en dessert. Den er så god at du kunne spist den for alltid. Og akkurat der begynner du å lide. Fordi du vet at den blir tom og du ser at den blir mindre og mindre. Du vet allerede følelsen som kommer når skeia treffer bunnen av glasset. Du lider imens du spiser fordi du vet at lidelsen kommer, du lider før du egentlig lider. Og det er en kort oppsummering av livet ditt. Lidelse.

Prøv å velg ubetinget lykke. Kan det hende at betingelsene du setter for at du skal føle deg lykkelig hemmer deg? Kan det hende at du glemmer hva meningen med livet er - at meningen med livet ikke er å gjøre ting, ikke å stresse rundt, det er ingen aktivitet som er meningen og ingen identitesstruktur. Meningen er bare ren lykke. Hvis du velger ubetinget lykke kan det hende du blir ''lost'' en stund og føler at du mister motivasjonen og at du føler at du ikke vet hva du skal gjøre med livet lengre. For hvis du kan være lykkelig med ingenting, hvorfor gjøre noe? Bli der. For det er en dyp ting du kan reflektere over og finne svaret på selv. Stol på at motivasjonen din kommer tilbake.

.....Jeg tror jeg har meditert litt for mye i det siste.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Er du en empat?

Er du litt som et tomt skall som kan fylles opp av andres følelser? Kan du plutselig bli voldsomt glad, eller ufattelig trist uten å forstå hvorfor? Hender det at du plukker opp andres følelsesliv istedet for ditt eget? Blir du overveldet av å gå i selskap eller sosiale sammenkomster? Har du innimellom en følelse av å ''bare vite'' noe? Er du en emptat?

Å være en empat er noe annet enn å ha mye empati. Man har ikke bare medfølelse, men man tar til seg andres følelser som sine egne. Det er nærmest slik at en empat kan ''scanne'' andre mennesker sine følelser og tanker. Ofte forveksler de også andre følelser med sine egne, og vet ikke hva som tilhører dem eller andre mennesker. Dessverre plukkes negative følelser lettest opp siden disse sendes og føles sterkest for de som bærer dem. Å være en empat kan gi plager både på det psykiske og det fysiske plan, uten at man finner en forklaring på plagene. Plutselig vet man ikke hva man selv føler lengre, eller hvem man er. Det kan være travelt å plutselig føle seg deprimert, sint, trist og redd uten å ha en årsak til det. Mange empater er på en konstant følelsesmessig berg-og-dalbane, basert på andre menneskers følelsesliv. Men det er de som tar dette inn til seg, og ikke de andre som dytter det på dem.

Spirituallity and empathy for Earth
Licensed from: photosil / yayimages.com

Her er noen tegn på at du er en empat

Du tiltrekker deg trengende mennesker.

På en eller annen måte tiltrekker du deg mennesker i livet ditt som er veldig ødelagte og trenger hjelp. Mennesker som har det vanskelig føler seg ofte mye bedre etter å ha snakket med en empat, men empaten kan bli utmattet uten å forstå hvorfor. Det føles bra å hjelpe andre, men når man tar til seg problemer på denne måten blir man sliten.

Du blir sliten etter å ha vært rundt mennesker.

Når andres stress, følelser og annet smitter over på deg sier det seg selv at du blir sliten selv av å være i en liten folkegruppe. Selv om man har hatt det koselig blir sansetrykkene overveldende.

Du synes det er vanskelig å bestemme deg i en gruppe.

Når man blir påvirket av hva alle andre mener er det vanskelig å vite hva man selv egentlig vil. Empater trenger å trekke seg unna for å reflektere over hva de egentlig mener er best.

Du trekker deg i perioder vekk fra andre mennesker.

Blir man for bombadert av andres følelser blir man trøtt, sliten og irritabel. Da trekker man seg gjerne vekk fra andre mennesker fordi det er for slitsomt og for å lade batteriene. Av og til må de trekke seg tilbake for å fokusere på seg selv og sine egne følelser.

Du blir en ''hobbypsykolog''

Mennesker åpner seg veldig lett for deg. De forteller deg ting de aldri har fortalt til noen andre, og blir ofte overrasket selv.

Å være en empat er en gave. De fleste setter på seg en maske når de har det dårlig, empaten ser bak masken og river den av. Dette hjelper mennesker å ikke føle seg alene med det de føler på. Det er en gave ''å bare vite'' - Problemet ligger i å skille sine egne følelser fra andres. Man må lære seg å bruke av og på knappen slik at man ikke blir utslitt. Det sier at det er 9 stadier til en empat - der de i de øverste stadiene kan påvirke andres følelser og sende ut følelser til andre på samme måte som de kan ta imot følelser.

Så, er du en empat?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Couscous kylling tikka

En utrolig enkel rett som er veldig god. Couscous inneholder også mer fiber enn ris, og går utrolig fort å tilberede. Retten kan selvfølgelig også lages med ris hvis du foretrekker det. Dette er så enkelt at det egentlig ikke trengs en oppskrift - men det er alltids greit å tipse om en kjapp og god middag hvis noen ikke er klar over denne retten enda.

Du trenger for 4 porsjoner

  1. 250g Couscous
  2. 700g Kylling
  3. Et glass Tikka Masala saus

Begynn med å gjennomsteke kyllingen grundig.



Mål opp 250g Couscous. Fyll en kjele med 2,5 dl vann og 2ss olje eller margarin. Kok opp og hell i Couscousen. Ta kjelen vekk, rør om med en gaffel og la svelle i 2 minutter.

Ta Couscousen tilbake på platen med -svak- varme i 3 minutter og rør om med en gaffel så den ikke klumper seg.



Hell alt sammen i en bolle.

Hell Tikka Masala i bollen og tilføy ekstra Tikka krydder om ønskelig.

Server med revet parmesan og nanbrød og nyt.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Hvordan bli en morgenfugl

Jeg er fra naturens side en nattugle og ikke en morgenfugl. Nå står jeg opp klokken syv hver dag, siden det er da barna mine står opp. Mitt mål er å sovne klokken ti og våkne klokken fem. Da har jeg syv timers søvn, og to timer om morgenen for meg selv før barna våkner. Med litt innsats tror jeg at jeg kommer dit!

Wake-up
Licensed from: Iko / yayimages.com

  1. Ha en fast rutine på søvnvanene dine. Legg deg til samme tid hver dag, og stå opp på samme tid hver dag. Også i helgene.
  2. Stå opp til samme tid uavhengig av hvor mange timer med søvn du har fått om natten.
  3. Mediter hver kveld når du legger deg, og hver morgen når du står opp.
  4. Unngå å sove på dagtid.
  5. Ikke ha med mobiltelefonen eller datamaskinen i sengen.
  6. Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst innen 2 timer etter at du har stått opp.
  7. Unngå å bli eksponert for sterkt lys om du må stå opp iløpet av natten.
  8. Unngå koffein etter klokken 5.
  9. Koffeinfri te derimot kan være veldig beroligende om kvelden.
  10. Unngå kraftig mosjon i timene før leggetid.
  11. Unngå å spise tunge måltider og å legge deg skrubbsulten.
  12. Bruk soverommet til å sove og sex. Ikke alt annet tull.
  13. Begrens oppholdstiden i sengen til de timene du faktisk sover, og legg deg først når du er søvnig.
  14. Sovner du ikke etter kort tid, stå opp igjen og gjør noe annet til du er trøtt.
  15. Ha det mørkt, rolig og ha en passe temperatur på soverommet.
  16. Hvis det er mørkt ute når du legger deg, ha gardinene halvåpne. Når solen skinner inn om morgenen, kan dette hjelpe å få kroppen til å slutte å produsere melatonin og begynne å produsere adrenalin.
  17. Ikke ta med bekymringene dine i sengen. Sett av en time iløpet av dagen som er en ''bekymringstime'', hvor du tenker over alle dine problemer.
  18. Har du problemer med å komme deg opp, sett vekkerklokken et stykke unna sengen slik at du blir tvunget til å stå opp når den går av.

Noen andre som har erfaringer eller gode tips på veien min til å bli en real morgenfugl?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Hvordan forandre livet sitt

Jeg prøver å gjøre meg selv til den beste utgaven av meg selv som jeg kan være. Tanken min er at alle er som et frø, men at vi må vanne oss selv til å bli det store treet vi er ment for å være. Vi kan velge å sitte og observere oss selv, men da ikke vokse ut til vårt fulle potensiale.

Trees Sun Indicates Birds In Flight And Branch
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Min første endring er å gjøre haugevis av forskjellige ting for å endre rutinene mine, her er min foreløbige liste:

  1. Begynne å trene. (Jeg er usikker på om jeg skal begynne på treningssenter eller bare gå på turer i fjellet, treningssenter virker så kleint alene).

  2. Gå tur daglig. (Jeg går ofte trilleturer fra før, så denne skal ikke være så vanskelig å gjenomføre).

  3. Drikke mer vann. (Jeg drikker allerede mye vann, men jeg skal foresøke å drikke mer)

  4. Spise sunnere

  5. Ta multivitaminer hver dag

  6. Meditere to ganger daglig

  7. Mindre bruk av mobiltelefon og pc. (Tror jeg skal skrive et eget innlegg om dette - og kanskje gi dere noen hjelpsomme tips).

  8. Rydde og få kontroll på hjemmet. (Kunne uten tvil vært verre alene med to barn - men jeg vil ha det helt shina 24 timer i døgnet, 7 dager i uka).

  9. Et blogginnlegg om dagen

  10. Ikke ha med mobilen i senga

  11. Dusje annenhver dag. (Egentlig så obvious at den ikke burde være på lista, men det er så vesentlig for trivselen å dusje ofte at jeg tar det med. Skal også prøve å bade en gang i uka).

  12. Lage Drømmevegg. (Skal forklare dette i et eget innlegg).

  13. Mindfulness

  14. Sett opp rutine for hver dag med dagsplan og rydding. Gjør dette hver søndag

  15. Sett opp en plan for hvordan du vil leve om 10 år og se om du er på riktig vei

  16. Sett opp en kortsiktig plan for å nå dine mål

  17. Declutter. (Skal lage et eget innlegg om dette).

  18. Legge seg klokken 10 her dag, og stå opp 6, senest 7. (Opp klokken 7 må jeg uansett, ser for meg at det er legginga som blir det største problemet mitt).

  19. Skriv en gjøreliste hver morgen

Har dere noen gode tips som jeg mangler?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Jeg skal aldri mer sove

I natt opplevde jeg noe guffent.

Astral Projection
Licensed from: Spectral / yayimages.com

Jeg la meg i senga og mediterte før jeg sovnet. Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet var at det var litt ensomt å sove alene når jeg ikke er vandt med det lenger, til tross for at Kent bablerogbablerogbabler. Egentlig, er det litt koselig. Mer husker jeg ikke før jeg sovnet, og sklei rett inn i drømmeland. Jeg er kjent for å ha rimelig spesielle drømmer, men i natt tok kaka. Det er ikke så mye jeg husker, men jeg husker at hele greiene var helt forferdelig. Jeg husker først at ett eller annet med at Kent gikk rundt ute, og plutselig var jeg i senga mi der jeg var i virkeligheten. Det som var så utrolig ekkelt, var at jeg følte et nervær og at noen var der, og det kjentes ut som om jeg var helt våken. Jeg klarte bare ikke å bevege meg. Jeg kjempet med meg selv, jeg prøvde så hardt jeg kunne å reise meg opp, jeg prøvde så hardt jeg kunne å våkne. Men jeg klarte det ikke. Plutselig hørte jeg kravlelyder, og jeg var overbevist om at Mikkel hadde kommet seg ut av sengen og krøp rundt på gulvet og ville at jeg skulle plukke han opp. Da fikk jeg selvfølgelig panikk og prøvde enda hardere å våkne, men jeg klarte det ikke. Jeg ble livredd og hørte en stemme prate til meg. Til slutt så bare POFF våknet jeg. Jeg så på klokken, den var halv 2. Mikkel lå selvfølgelig i senga si og sov og hadde ingen sjanse for å komme seg ut av senga. Jeg var kjemperedd, og det var såvidt jeg turte å legge meg ned igjen å sove. Når jeg sovnet igjen, ble det normal søvn på meg. Heldigvis.

Dette har selvfølgelig en helt naturlig forklaring. Dette er et fenomen som kalles Søvnparalyse eller hypnagogia. Dette er en tilstand hvor man drømmer samtidig som man er i ferd med å falle i søvn eller våkne, noe som gjør at hodet er våkent men kroppen sover. Det vil si, siden kroppen sover er man lammet eller paralysert. Man er lys våken, men kan ikke bevege seg og drømmen fortsetter i rommet man befinner seg i. De aller fleste opplever søvnparalyse et par ganger iløpet av livet, og jeg har allerede opplevd det før så jeg var heldigvis kjent med fenomenet.

http://www.tv2.no/a/6587208/

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » November 2016

Lik meg på facebook


Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits