Ett spørsmål som forandrer måten du tenker på:

Hvilken dritt ønsker du servert på sandwichen din, og ønsker du ekstra bacon?

Nå regner jeg med at alle som leser bloggen min klør seg i hodet og tenker for seg selv at endelig har jeg mistet vettet. La meg forklare spørsmålet og hvordan dette spørsmålet er så innmari relevant når det gjelder nærmest alle aspekter i livet. Du kan stille dette spørsmålet når det gjelder vennskap, kjærlighetsforhold, jobb og karriere.

sandwich
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Det er en liten hemmelighet som ingen lærer deg på grunnskolen:

Alt suger, av og til. Absolutt alt blir servert med en dose dritt. Det høres kanskje innmari pessimistisk ut, men det er også realistisk. Vi er alle så opptatt av å finne den perfekte jobben og det perfekte forholdet at vi glemmer at det ikke finnes. Med en gang dritten kommer, backer vi ut. Du må ofre noe for alt du ønsker å oppnå, ingenting er en dans på roser og ingenting er oppløftende hele tiden. Så spørsmålet er: Hva er du villig til å ofre? Hva er du villig til å tolerere? For å holde på det vi ønsker å oppnå, må vi klatre oss igjennom gjørma. Absolutt alt i livet krever at du ofrer noe, og hva er så bra at du er villig til å gi et offer? Hvilken dritt er det du ønsker servert på sandwichen din?

Hvis du vil bli en kunstner, men ikke orker tanken på å gå fra galleri til galleri og få nei etter nei før du lykkes, har jeg dårlige nyheter. Hvis du vil bli advokat, men ikke takler mange år på skolebenken og lange arbeidsdager, så lykke til. På samme måte kan man bruke spørsmålet i relasjoner. Alle mennesker kommer med noe godt og noe vondt. Ønsker du at sandwichen din skal komme med dritten ''eiesyke'', eller foretrekker du ''likegyldig''? Hva foretrekker du av ''emosjonelt ustabile utbrudd'' og ''dårlig kommunikasjon og undertrykte følelser''? Alt kommer med en viss dose dritt, og det vi må gjøre er å velge hvilken dritt vi vil tolerere. Hvilken sandwich er så god at du er villig til å spise dritten også?

Så, hvilken dritt ønsker DU på sandwichen din? For vi får nemlig servert en med dritt alle sammen.

Like så greit å bestille en med ekstra bacon....

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Karma - hva er det egentlig?

''You harm yourself, as dust thrown against the wind comes back to the thrower.'' -Buddha.

Karma er en tradisjon som kommer til oss fra flere religioner, og i dette innlegget kommer jeg til å snakke om hvordan jeg har lært meg å forstå begrepet. Mange missforstår konseptet og overanalyserer det, og ser på det som noe ''overnaturlig'' og ''mystisk''. Når man hører karma tenker man fort på en slags universell lov som gir oss rettferdighet og det vi fortjener. Vi kan ta et eksempel på at noen stjeler mye penger fra noen og kommer unna med det, så tenker vi at ''karma tar han til slutt''. Det vi mener med det er at vi tror at på et punkt i livet hans kommer denne rettferdighetsloven til å justere det og gi han det han fortjener tilbake helt naturlig med at noe vondt skjer med dette mennesket. At noen kommer og stjeler eiendelene hans eller noe lignende i retur 5 år senere. Dette er IKKE min oppfatning av hvordan karma fungerer, og jeg vil gjerne dele med dere mitt synspunkt og høre deres erfaringer.

Buddismen sier at hver handling du tar i livet har en konsekvens. Dårlige handlinger har naturligvis dårlige konsekvenser. Og alle konsekvenser trenger ikke å komme fra utsiden eller at noe vondt skjer i livet ditt, de verste konsekvensene skjer på innsiden. Karma er et gammelt ord, og vet du hva det egentlig betyr? Karma betyr egentlig - Handling. Karma=Handling. Livet selv er en lang oppsummering av handlinger, og hver handling kommer naturlig som konsekvens på den forrige. Gode handlinger fører til gode konsekvenser, og dårlige handlinger til dårlige konsekvenser. Så enkelt fungerer det.

Bilderesultat

Det er lett å missforstå hva som betegnes som gode og dårlige handlinger, og det er mange som ser på karma som noe overnaturlig. De ser for seg en skjeggete mann i skyene som sitter med en moralsk pekefinger og sier at ''du gjorde noe galt, derfor skal du miste jobben'', men det er ikke slik det fungerer. Det er en naturlig lov. Det er en psykologisk lov. Det er en spirituell lov. Vi i dagens samfunn missforstår også hva som er gode og dårlige handlinger, og la meg forklare hvordan jeg har forstått det. Gode handlinger = uselviske/uegoistiske handlinger. Handlinger som ikke kommer fra egoet, men fra et spirituelt nivå. Dårlige handlinger = egoistiske handlinger. Husk at det ikke finnes noen form for djevel som bestemmer eller lokker deg, og ''dårlige'' handlinger betyr ikke nødvendigvis onde handlinger. Dette er handlinger styrt av egoet, der man tenker på sine egne behov. Det handler mer om baktanker enn hva man gjør.

Hva er dårlige konsekvenser? Det er lett å tro at de verste konsekvensene kommer utenfra. At hvis man stjeler så kommer man i fengsel, for eksempel. Men karma handler mer om hva som foregår inne i hodet ditt. Det verste som kan skje er ikke i havne i fengsel. Som buddistene sier: ''Når du kaster sanden, kommer den tilbake til ansiktet ditt''. Med en gang du gjør den dårlige egoistiske handlingen lider du allerede av konsekvensen, selv om du ikke blir tatt. Selv om ingen ser deg. Selv om ingen vet det. La oss si at denne personen som stjal mye penger kom seg vekk til en tropisk øy og bor i en stor villa. Det er lett å tenke at han ''slapp unna''. Men han har ikke sluppet unna - karma har allerede tatt han. I hans hode er han et egoistisk menneske. Det er ikke slik at dette mennesket gjorde en dårlig handling, og at dette er et isolert eksempel. Nei, det som skjer her er at hans egoistiske natur får han til å gjøre egoistiske handlinger. Dette var et menneske som så for seg hvor fantastisk livet kunne vært med alle disse pengene og valgte å stjele dem. Han stjal for å gi seg selv glede og tenkte ikke på noen andre. Dette er en veldig klar egoistisk og dårlig handling - men det finnes hundrevis av dårlige og egoistiske handlinger som vi gjør i det daglige som ikke er så klare svarthvitt eksempler. Men selv om de ikke er så klare, så kommer konsekvensene til deg likevel. Og måten det kommer til deg er slik: Man kan si at denne mannen ''slapp unna'' fordi han ikke ble fengslet, og at han nå sitter i ei solseng og drikker gode drinker og røyker sigarer. Men, det er ikke scenarioet i det hele tatt. Det er ingen som bare ut av det blå stjeler haugevis med penger, det er ikke en isolert handling. Denne handlingen kommer fra at han har problemer på innsiden, og det ligger en kjede med dårlige handlinger etter hverandre. En kjede av egoisme. Og straffen, det er ikke fengsel, eller at noen roper til deg eller en bot som du får. Straffen er lidelse. Emosjonell lidelse og stress. For selv om han kom unna med det, kommer han alltid til å være redd. Han kommer alltid til å se seg over skuldra. ''Kommer de til å ta meg imorgen? Kanskje ikke?''. Han kommer også mest trolig til å føle anger og dårlig samvittighet. Det er også store grunner til å tro at han er skuffet over seg selv, for han vet at det er feil å stjele penger. Han følger ikke sine egne prinsipper og er ikke det mennesket han ønsker å være. De fleste mennesker ønsker å være gode mennesker.

''How people treat you is their karma; how you react is yours.'' -Wayne W. Dyer

Du tenker kanskje at det er jo bare å undertrykke de følelsene, og at det er ikke alle som føler seg skyldige. Og det er sant, det er fullt mulig å undertrykke følelser. Men ikke for alltid, på ett eller annet tidspunkt bobler det over. Problemet er ofte at selv om dette mennesket kanskje aldri stjeler igjen, kommer det mest sannsynlig til å fortsette å gjøre egoistiske handlinger. Mest trolig uten å engang gjenkjenne det selv. Kanskje han oppfører seg egoistisk i forholdet sitt, og forholdet blir surt på grunn av det. Kanskje han mister vennene sine fordi han handler ut av egoisme. Egoismen gjentar seg selv, og det som skal til for å bryte syklusen er selvinnsikt nok til å innse at handlingene man gjør er egoistiske. Men, det er her det stopper for de fleste, for de fleste nekter å innse at man gjør dårlige handlinger.

Vi gjør dårlige handlinger flere ganger om dagen. Eksempler er at vi blir misunnelige, kritiske, dømmende og kontrollerende. Og når vi gjør disse handlingene lider vi på grunn av det. Nøkkelen til å stoppe denne syklusen er så enkelt å gjøre oss selv mer sikre på oss selv, for disse handlingene er noe vi gjør for å beskytte og fremme oss selv. Desto sikrere vi er på oss selv, desto mindre behov har vi for å gjøre egoistiske handlinger for å fremme oss selv.

Vi sier ofte at livet er vanskelig og lurer på om det ligger en forbannelse over oss. Og livet er vanskelig for 99 prosent av befolkningen. Fordi de gjør egoistiske handlinger som gjør at de får innvendig lidelse. Karma kommer og biter dem i leggen. La oss ta et eksempel på at du blir misunnelig på en kollega som gjør det bedre enn deg. Det er ikke sikkert kollegaen engang finner ut, men du lider uansett under konsekvensene. Humøret ditt blir senket, du blir passiv-aggressiv og frekk mot han og det fører til flere egoistiske handlinger. Kanskje du kjører inn i en annen bil fordi du fokuserer på hvor sint du er på kollegaen. Kanskje du kommer hjem og kjefter opp kona di fordi du er så stresset. Eller kanskje du rett og slett også gjør det dårligere på jobb. Det hele blir liksom gjort om til en syklus med ''meg, meg, meg''.

Bilderesultat for karma buddha

Det er heller ikke alltid selve handlingen, men det som ligger bak som gjør en handling god eller dårlig. Har du noen gang gitt penger til en uteligger eller til et formål, ikke fordi du var uselvisk, men rett og slett for å kamuflere den egoistiske siden din? At du for eksempel gjør frivillig arbeid fordi det får deg til å føle deg bra med deg selv, eller fordi det gir deg et godt rykte? Vi beskytter rett og slett egoet vårt med å prøve å overbevise oss selv om at vi er gode mennesker. Du gir penger til en uteligger og tenker til deg selv innvendig ''ååå, nå var jeg snill, for et godt menneske jeg er'', og det du gjør da er å bygge opp egoet. Og det lider vi for selv om handlingen i seg selv er ''god''. Når du bygger opp egoet på denne måten, så kommer det til å følge deg. Det følger med deg i alle dine relasjoner, i jobben og i ekteskapet. Egoet du bygde opp med å gjøre frivillig arbeid imens du fortalte deg selv hvor snill du er imens du klappa deg selv på ryggen kommer til å følge deg.

Hvis man havner i en slik syklus er konsekvensen på lang sikt helvete. Og da mener jeg ikke helvete som i et flammende afterlife. Jeg mener helvete på jorden. Man er ikke i stand til å leve et lykkelig liv, rett og slett. Det blir umulig å få ro i sjelen fordi man er stressa og nervøs hele tiden og man er alltid i hemmelighet sint på noen. Hovedproblemet er at vi ikke takler å høre det, fordi vi er så opptatt med å beskytte egoet vårt at vi ikke vil innse hva vi holder på med.

...Hva er dine tanker om temaet?

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Hva er å være lykkelig?

Det høres kanskje utrolig rart ut for dere, men hadde ikke Loke Alexander dødd, hadde jeg aldri klart å bli lykkelig.

Jeg regner med at alle dere som leser dette sitter med et stort spørsmålstegn og klør dere i hodet. Jeg kan prøve å forklare, men det er ikke sikkert jeg får det til. Selvfølgelig er det å finne min vesle babygutt død og gravlegge han det vondeste jeg noengang har opplevd, uten tvil. En større smerte har jeg hverken før eller siden kjent på. Men, det har satt alt i perspektiv. Når det skjer noe negativt i livet mitt trekker jeg på skuldrene for jeg vet hvor mye verre det kunne ha vært. Før var jeg en av de som aldri fikk ro, og aldri fikk nok uansett hvor mye jeg hadde. Slik som vi alle egentlig er. Jeg hadde det helt OK, men jeg var så naiv og forstod bare ikke. Jeg fløyt med på autopilot. Husker godt når vi satt i legebilen på vei til sykehuset at jeg tenkte ''vær så snill, la gutten min overleve. Jeg vil aldri ta noe for gitt igjen''. Men, sannheten er, hadde han overlevd hadde jeg forandret tankegangen min for noen måneder. Når han døde forandret jeg den for en livstid. Lokes død er det verste, men også det beste som har skjedd meg. Er det ikke utrolig rart?

Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg er lykkelig er at jeg velger å være det. Istedet for fokusere på det vonde, fokuserer jeg på det gode. Det er nøkkelen. Livet slår meg i bakken gang etter gang, men jeg velger å reise meg selv opp igjen og gå fremover. Noe som også har vært et viktig redskap for meg, er å ikke legge for mye ansvar på andre. Det er bare jeg som kan gjøre meg lykkelig. Veldig få hadde taklet like bra å gå i mine sko. Det lureste jeg har gjort er å aldri føle meg selv som noe offer. Selv om andre kanskje synes synd i meg, synes jeg ikke synd i meg selv.

Hva er egentlig lykke? Når vi hører ordet lykke, tenker vi ofte på glade mennesker med bekymringsløse liv. Stemmer dette? Siden mitt liv ikke er bekymringsløst, er jeg da dømt til å være ulykkelig? Når jeg ser for meg et lykkelig liv, ser jeg heller for meg et tilfredsstillende liv. Det er tvilsomt at et liv uten bekymringer og vanskeligheter hadde vært tilfredsstillende. Det handler om hvor tilfreds man er med livet som helhet. Livet kan inneholde en overvekt av tunge stunder kontra gode, så lenge livet som en helhet oppfattes som positivt. Man kan nyte en bilferie med familien, til tross for hylende barn i baksetet og vonde bein etter turen. Man kan nyte en fjelltur, til tross for gnagsår og styrtregn. Et bedre ord for lykke hadde kanskje vært livstilfredsstillhet.

Vi velger selv hva som definerer lykke for oss.

Torvald: «Har du ikke vært lykkelig her?» Nora: «Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det; bare lystig.» - Ibsen, Et dukkehjem.

Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.

Les mer i arkivet » April 2017 » November 2016 » Oktober 2016

Lik meg på facebook


Følg meg på blogg.no

Instagram


  • Om meg



  • Skap meg ikkje om med skugge.
    Eg vil vera den eg vart.
    Eg er sorg i kvite klede,
    Eg er gleda kledd i svart.

    Skap meg ikkje om med glede,
    eg vart den eg ville bli :
    Konge i eit ukjent rike,
    Slave i mi eiga tid.
    hits