hits
En dag i mai

En dag i mai

"Kom, mai, du skjønne, milde, 
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn! 
Hvor ville jeg dog gjerne 
at jeg igjen deg så! 
Akk, kjære mai, 
hvor gjerne gad jeg i marken gå"...



....

Blomster

Blomstene spirer,

solen titter frem.

Våren kommer marsjerende inn.


Glade barn springer rundt

med is i hånda.


Snart 17. mai,

barnas dag.

Barn i penklær og viftende flagg.


Vårens måned,

gledens måned,

barnas måned.


Alle smiler...


....

Kontrast

Men ikke jeg.

Jeg smiler ikke.


For meg var det ikke våren

som kom marsjerende inn.

Det var døden

som kom brasende.


Og døden tok med seg

det som stod meg aller nærmest,

barnet mitt.


Dødens måned.

Sorgens måned.

Dødens dag i dødens måned.


Idag er det 3 år siden, Loke.

3 år og den samme uutholdelige smerten.

3 år og de samme bitre, salte tårene.

3 år og de samme gamle spørsmålene.

Hvorfor måtte du dø?


...

Snart går de der.

Barna.

Med de nye finklærne sine

og flagg i hendene.


Det er ingen som ser det.

Men,

der er et stort tomrom imellom barna,

der de smiler og synger norges nasjonalsang.


Der.

Der skulle du gått.

Med den nye festdrakten og de nye bunadsskoene.

Kanskje hadde du blitt sliten

slik at jeg måtte bære deg,

eller kanskje

hadde du vært sta og selvstendig

og gått hele veien selv.


Et smertefullt hull imellom de glade fjesene.


Det er bare jeg som ser det, føler det, tar på det.

Vet at der hadde du gått

om du hadde fått leve.


Det finnes dager der jeg verner det gode,

tiden jeg fikk med deg,

alt du var og enda er for meg.

Men ikke idag.

Idag hyler sorgen.

Den river i meg.


...

En dag i mai

Kontrastene er for store -

for der skulle du gått.


Jeg skulle hatt deg -

jeg har en gravstein.


En dag i mai.

12. mai,

for mange hvilken som helst dag.

Men ikke for meg.

Idag

er dødens dag.

Dødens dag i dødens måned.


...

Min sønn

Gutten som lærte meg å holde hodet over vann.

Gutten som lærte meg at kjærligheten er større enn døden.

Gutten som lærte meg at jeg kan overleve det umulige.

Min største velsignelse og min største sorg -

Min sønn.


Anbefaler å lese dette innlegget på datamaskin, på grunn av bildene i oppsettet.

Les innlegget jeg skrev den 12.Mai 2016 som heter ''Posttraumatisk vekst''


Følg Turkistliv på Instagram med å trykke her!

Lik gjerne Jenta med det blå håret på facebook.


#maistorykonk

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar